MARS 2009: Dørene på litteraturhuset åpner ikke før klokka 12.00 på søndager. Abid Rajas dialogmøte begynner klokka 13.00. HKH Håkon Magnus har sagt han skal komme. Klokka 11.10 tar de første tilhørerne plass på trappa til Litteraturhuset (vi får nok til Litteraturhus Nord, ikke sant?). Jeg ser dem fra der jeg sitter på ”Kaffebrenneriet” rett under Cochs Pensjonat, med ei skål espresso med varm melk.
En spasertur søndag formiddag gjør godt. Jeg går langs slottsparken, ned Wergelandsveien, tar av ved SAS-hotellet og oppover igjen i retning Bislet og St. Hanshaugen. En halvtime etter er jeg på plass ved Litteraturhuset igjen. Køen utenfor huset har vokst, og fyller nå den breie steintrappa. Fremst ved døra står mange kvinner med hodeplagg, den omstridte bekledningen for kvinner; hijaben. Flere kommer til, også kvinner med løsthengende hår, utildekket.
En høy person strener over gata, og tar seg raskt midt inn i køen. Det er tidligere soussjef ved slottet, Carl-Erik Grimstad som inntar posisjonen. Rett etter ham kommer et kamerateam. Køen vokser, brer seg utover plassen foran trappa. Mange kvinner. Noen menn.
Klokka 12.00 åpner dørene, køen tøyer seg inn i huset, gjennom kafeen og innover gangen mot Wergelandssalen. Jeg smyger meg kjapt innerst i lokalet, til tidsskriftkroken, der jeg føler meg heime. Der daler jeg i en djup stol, rett bak Abid Raja, som balanserer på en barkrakk mens han gjennomgår agendaen med medarbeiderne, og avtaler med kamerateamet at han ikke kjenner til at de filmer under møtet.
Fra dypet av gangen bak oss høres innimellom rop; en mannsstemme slår an, og et kor av (flest) kvinner setter i en jublende lyd. Jeg synker inn i en artikkel om dikteren og gjendikteren Kurt Narvesen, i en utgave av tidsskriftet ”Bokvennen”. Flere jublende lyder stemmes i fra køen i gangen. Jeg hører forventningene. Noe skal skje.
Jeg avslutter lesinga. Abid Raja er borte.
Kom kronprinsen?
Svarte møtet til forventningene hos de mange som møtte opp?
Jeg veit ikke. Jeg måtte ta flybussen.
© Hilde Kat. Eriksen