I august i år ble en ny organisasjon for samiske forfattere dannet, Searvi sámi girječállide/ Foreninga samiske forfattere. De ønsker å styrke samholdet i Sápmi, og jobbe for at de samiske språkene skal holdes vedlike.
– Ingen av oss hadde vel tenkt at vi skulle melde oss ut av SGS (Sámi Girječálliid Searvi / Samisk Forfatterforening, red. anm.) for å starte ei ny forening, forteller veteranen Aase Synnøve Falch.
Tekst & foto: Hilde Kat. Eriksen
Hvorfor ei ny samisk forfatterforening?
– Vi hadde ikke gjort dette hadde det ikke vært fordi SGS’ årsmøte gjorde en vedtektsendring som ekskluderer søkere som ikke behersker å skive samisk på et litterært nivå. I solidaritet med alle de som da blir stående utenfor har jeg meldt meg ut fra SGS, og har vært med på å starte denne nye forfatterforeninga for samiske forfattere, sier Aase Falch, styremedlem i interim-styret for den nye organisasjonen. Interim-styremedlem Irene Larsen og styreleder June Sommer Strask sier seg enige med Aase Falch.
– Vi kan ikke se på at samiske forfattere, innkjøpt av kulturrådet og bejublet, ikke får være medlemmer i ei samisk forfatterforening. Derfor danner vi Searvi sámi girječállide/ Foreninga samiske forfattere.
De nevner blant annet forfatter og billedkunstner Odd Marakatt Sivertsen og forfatter Linda Lillevik som eksempler.
– En stor forskjell på den gamle og den nye forfatterforeninga, er at vi vil benytte innleid tolk, påpeker June Strask, – vi skal tolke både møter og arrangementer.
Aase Falch legger til at dette er på linje med hva de andre samiske kunstnerorganisasjonene gjør, de legger opp budsjettene sine med rom for tolk.
– Vi jobber med finansieringa for å få til dette, supplerer Irene Larsen.
Hvem er denne foreninga for?
– I interim-styret er vi bare kvinner, men folk av alle kjønn har meldt seg som medlemmer i den nye foreninga, over 30 forfattere allerede. I tillegg har enda flere vist interesse for medlemskap. Vi vokser raskt! Man kan bli medlem uansett språk, kanskje kommer det også søkere fra den russiske siden. Vi inkluderer dessuten både skjønnlitterære forfattere og sakprosaforfattere, slik også Nordnorsk forfatterlag og Norsk Forfattersentrum gjør, forteller lederen i interim-styret, June Sommer Strask.
– En av våre forfattermedlemmer har oversatt navnet på foreninga til alle samiske språk, og til finsk. Vi skal også ha en engelsk versjon av navnet. Det finnes samer i mange land, kanskje finnes det samiske forfattere i andre land som vil søke medlemskap, sier June Strask.
– Så langt er både nord-, sør- og lulesamiske forfattere medlem hos oss. Alle er velkomne til å søke medlemskap. Vi er ei internasjonal forfatterforening, åpen og inkluderende både med tanke på samisk etnisitet og nasjonalitet, sier Irene Larsen. Hun føyer til:
– Vi er rause og inkluderende, men det betyr ikke at alle og enhver kan bli tatt opp som medlem hos oss. Vi har rimelig strenge kvalitetskriterier for medlemskap.
– Men, man er ikke nødt til å ha fått en bok innkjøpt av en innkjøpsordning for litteratur for å kunne søke om opptak hos oss, tilføyer Aase Falch raskt.
De tre forfatterne forteller at etter stiftelsesmøtet den 19. august i år er det interim-styret som har tatt opp nye medlemmer. Men på første årsmøte i den nye organisasjonen vil et litterært råd bli utnevnt, et råd som vil ha som oppgave å lese søkernes innsendte tekster og vurdere medlemskap.
Teksten fortsetter under bildet
Hva brenner dere for?
– Vi har savnet arrangement der vi får vist oss frem, sier June Strask, – også vi som ikke skriver på samisk. Vi vil jobbe for å få faste programposter på festivaler.
– Hovedmålet vårt er å synliggjøre alle samiske forfattere, sier Irene Larsen.
– Og ikke bare av og til, understreker June Strask.
Irene Larsen holder fram som et av de viktigste formålene med Foreninga samiske forfattere at de i tillegg til å jobbe for samisk litteratur også skal jobbe for at de samiske språkene skal holdes vedlike. Tolking er et av redskapene de skal bruke. June Strask påpeker at de nå jobber for å finne gode strukturer for tilrettelegging, slik at ingen skal behøve å holdes utenfor. Aase Falch legger vekt på at de skal støtte forfattere som vil skrive på sitt eget språk, slik at nye generasjoner skal få lese litteratur på dette språket.
– Det har vært en stor glede å ha vært med på å starte Searvi sámi girječállide/ Foreninga samiske forfattere. Det har vært sterkt engasjement og mange diskusjoner. Det viktige er at vi har blitt enige, og at vi står sammen, sier snart 85 år gamle Aase Falch, som legger til at hun håper på avløsning i styret slik at nye krefter kan slippe til.
– Ja, det har vært fantastisk godt å jobbe sammen slik vi har gjort, åpent og fritt, uten at det stilles krav til meg som jeg ikke kan leve opp til, sier June Strask. – Det har styrket meg som samisk forfatter.
– Mange samiskspråklige forfattere forstår dette, tilføyer Irene Larsen, som understreker at de har hatt et trygt samarbeid i prosessen med å etablere den nye foreninga. Alle tre påpeker at det ikke er et allment krav blant samiskspråklige forfattere at alle skal kunne snakke og skrive på samisk for å kunne være en samisk forfatter. Det gjelder kun for å kunne bli medlem av den gamle samiske forfatterforeninga, SGS.
– Jeg mener at det er viktig å oversette litteratur mellom de samiske språkene, sier Aase Falch, – for å utdype kunnskapen om hverandre.
– Slik kan vi bidra til å styrke samholdet i Sápmi, avslutter interim-styreleder June Sommer Strask.
Som en kuriositet nevner de tre engasjerte forfatterne til sist at det første møtet i interim-styret ble holdt ute på kysten, på Arnøya, i sjøsamisk område.
Toppbildet: June Sommer Strask (leder), Aase Synnøve Falch og Irene Larsen fra interim-styret i Searvi sámi girječállide/ Foreninga samiske forfattere. Foto: Hilde Kat. Eriksen
—
Hildekatblog 