Meningsfull ambivalens

Møte med forfatteren Bergsveinn Birgisson om romanen Svar på brev frå Helga.

Gjesteblogger ©Rita Kristin Klausen (tekst)

Rita Kristin Klausen intervjuet Bergsveinn Birgisson på Ølhallen i Tromsø under Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival i oktober 2013. Foto: Hilde Kat. Eriksen
Rita Kristin Klausen intervjuet Bergsveinn Birgisson på Ølhallen i Tromsø under Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival i oktober 2013. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Bergsveinn Birgisson er fra Island, og han har bodd lenge i Bergen. I tillegg til en doktoravhandling i norrøn filologi, har han gitt ut seks skjønnlitterære bøker; tre romaner og tre diktsamlinger. Romanen Svar på brev frå Helga ble nominert til nordisk råds litteraturpris i 2012, og den har kommet i norsk oversettelse ved Johannes Gjerdåker.  Les videre

Advertisements

Romanen om Brahmadellane

Nielsen_BrahmadellaneJóanes Nielsen
Brahmadellane
Roman, 276 sider
MARGbok 2012
Til norsk ved Lars Moa

Med støtte frå Nordisk Ministerråd gav forlaget MARGbok i 2012 ut ei omsetjing og gjendikting av den færøyske forfattaren Jóanes Nielsen sin roman Brahmadellane (Brahmadellarnir og ættin Tvibur, Mentunargrunnur Studentafelagsins  2011).
Forfattaren Jóanes Sekjær Nielsen (f. 1953) debuterte i 1978 med diktsamlinga Den trettande månaden (Trettandi mánaðin, norsk deloversetting 2007), og har sidan kome med både diktsamlingar, romanar, skodespill, essaysamlingar og ei novellesamling. Les videre

I could hear the ocean

One day I was in Kinghorn in The Kingdom of Fife. It was low tide and fog. I could hear the ocean.   Photo:©Hilde Kat. Eriksen, Scotland, June 2012.

Rebus. Bok og by.

Jeg flytter til en fredelig by, og leser krim om byen jeg prøver å bli kjent med.

RankinsRebus
Rankins Rebusbøker

Anna peker mot Arden Street, en dag vi er på vei tilbake etter en tur på Salisbury Craigs i Holyrood Park.
– Der bor han, sier hun.
– Hvem, Ian Rankin? spør jeg. Jeg veit at forfatteren bor ikke så langt unna henne.
– Nei, Rebus, sier Anna, – den oppdikta detektiven.
Slik gjør vi oss kjent i byen, og i språket. Både Anna og jeg kom hit til Edinburgh, Skottlands hovedstad sist sommer. Ingen av oss har et lokalt, engelskspråklig jobb- eller studiemiljø å gå til – eller lære i. Vi må finne vår egen vei inn i dialekten, kulturen, byen og historia. En vei går gjennom daglig liv, møter med naboer eller andre som vi blir kjent med her, og gjennom jevnlige besøk på butikker, kafeer, biblioteket, museene og galleriene, eller kurs og andre organiserte aktiviteter. Les videre

Gjennom språkets vindu

Han slår om fra brei skotsk aksent til ”posh accent” umiddelbart. Signalet jeg gav var å svare ”Hi” på hans ”Heya”, et svar innlært lenge før jeg landet her.

Språkets vindu
Et vindu i språket.  Foto © Hilde Kat. Eriksen

Glad er jeg for kassaguttens språklige fleksibilitet. Nettopp sto jeg bak forrige kunde og hørte ham legge den skotske breisida til mens han snakka med henne. Ikke at jeg forsto så mange av ordene som ble vekslet mellom dem. Les videre

Bylandskap, Edinburgh

Edina! Scotia’s darling seat!

(From «Address to Edinburgh» by Robert Burns)

Urban Landscapes I, Edinburgh, Scotland. Foto © Hilde Kat. Eriksen
Bylandskap II, Edinburgh, Skottland
Urban Landscapes II, Edinburgh, Scotland. Foto © Hilde Kat. Eriksen
Urban Landscapes III, Edinburgh, Scotland. Foto © Hilde Kat. Eriksen
Urban Landscapes III, Edinburgh, Scotland. Foto © Hilde Kat. Eriksen
Urban Landscapes IV, Edinburgh, Scotland. Foto © Hilde Kat. Eriksen
Urban Landscapes IV, Edinburgh, Scotland. Foto © Hilde Kat. Eriksen

Alle foto © Hilde Kat. Eriksen

Fra østkyst til østkyst – fra Kirkenes til Edinburgh

– Nå kunne jeg vært i Kirkenes, på den ambulerende Finnmark internasjonale litteraturfestival (29. februar – 4. mars 2012).

Brukte bøker, Edinburgh. Foto © Hilde Kat. Eriksen

Jeg skulle landet på Høybuktmoen flyplass og forlatt flyet sammen med forfattere, festivalbesøkende og venner, ordnet skyss inn til byen, slengt bagasjen inn på et av byens hotell, og strenet av gårde til første programpost. Kanskje skulle jeg fått med meg åpninga torsdag kveld. Fredag morgen skulle jeg valgt mellom en programpost om kvensk litteratur og en tur til Neiden. Les videre

Februar i Edinburgh. Ikke helt polarsirkelen.

Februar i Edinburgh. Ikke helt polarsirkelen. © Foto: Hilde Kat. Eriksen

Gassmannen ringer alltid to ganger

Det ringer på. Det   RIIIIIIIIIINGER på. Jeg sitter i senga og leser, ja, dere som kjenner meg, det er lørdag morgen, klokka er litt over ni og jeg er faktisk ennå i senga. Jeg leser en dameroman jeg kjøpte i går på en av de mange veldedighetsbutikkene i nabolaget.

En Sophie Kinsella-roman, eller, rettere sagt ”SOPHIE KINSELLA writing as Madeline Wickham”-roman. Forvirrende nok er sistnevnte navn forfatterenes eget. Jeg har nettopp lest et intevju med Kinsella i et av de mange skribentmagasinene her i Storbritannia. Og joda. Jeg SA til meg selv på bruktbutikken at bokkjøpet var ment for kanskje å fravriste forfatteren noen skriveknep. Etter tolv linjer er jeg fanget av handlinga. På side 183, akkurat i det Heather, den ondsinnede ”later som om vi er beste venner” fra fortida enda en gang skal til å knytte nok en maske i hevngarnet hun planlegger å sette fast den alltid snille og lett utnyttbare Candice i, fordi Candices far en gang i tiden lurte Heathers far, da er det at det ringer på. Flere ganger og lenge. Det må være noe dramatisk på gang. Les videre