«Stjert & Maradona»: Fint og fengende stykke om vennskap og forskjellighet

Måsungen Stjert (Anna Karoline Løseth Bjelvin) blir bestevenn med kattungen Maradona (Julian Karenga). Men Maradonas mamma (Alexander Martinsen) synes ikke det passer seg at en fugleunge og en kattunge er venner …

Det er artig å få oppleve urpremieren på sommerens forestilling fra Tromsø Byteater. Stykket vi skal se, er bare akkurat blitt ferdig. Scenografien er enkel og fungerer bra. Og vi er omtrent like mange voksne som barn på denne første forestillinga av «Stjert & Maradona». Les mer ««Stjert & Maradona»: Fint og fengende stykke om vennskap og forskjellighet»

Reklamer

”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen

FILM Ishavsblod jpeg

TIFF 2017: Blod og hardt arbeid, uvær og drama, vakre seler, blank himmel og sol på isflak. Det er dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” vi snakker om.

Den nordnorske dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” (2016) ble ubetinget publikumsfavoritt og mottok Publikumsprisen på TIFF – den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2017.  Filmpolitiet NRK kåret den til beste norske film på festivalen.

Bak Ishavsblod står filmskaperne Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen, som ble med skipper Bjørne Kvernmo og skuta ”Havsel” (F169A) på et tomåneders tokt i Vestisen i selfangstsesongen våren 2015. De var sjøl en del av mannskapet om bord mens de lager denne filmen, som de kaller for en action-dokumentar.

Les mer «”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen»

Hvorfor tier mormor? Om Yvonne Thomassens film «Familiebildet».

Yvonne Thomassen fra Alta laget i 2012 en timelang dokumentarfilm, eller skal vi si familiefilm, som hun gav navnet Familiebildet

Yvonne Thomassen. Foto: TIFF 2013
Yvonne Thomassen. Foto: TIFF 2013

Denne høsten (2014) markerer vi at det er 70 år siden frigjøringa, tvangsevakueringa og brenninga av Finnmark og Nord-Troms. Og akkurat tvangsevakueringa viste seg å være en viktig faktor i familiehistoria til filmskaperen Yvonne Thomassen. Denne høsten vises filmen på NRK, og den er på skoleturne med Den kulturelle skolesekken. Les mer «Hvorfor tier mormor? Om Yvonne Thomassens film «Familiebildet».»

Kvinna som trudde på framskritt. Teater om Elsa Laula Renberg

I går var eg på teater. Der lærte eg om livet til ein pioner.

Elsa Laula Renberg. Foto: Tromsø Museum
Elsa Laula Renberg. Foto: Tromsø Museum

Jauda, eg veit det var 19. november i går, med kunstnaraksjon og oppmoding om å ikkje bruke kunst eller kulturtilbod, jamvel dekkje til det du hadde av kunst og litteratur for å protestere mot kutt i regjeringas kulturbudsjett. Men denne tysdagen var den dagen eg hadde høve til å sjå akkurat dette stykket.

Stykket handla om Elsa Laula Renberg, ein pioner i den spennande tida først på 1900-talet då så mange kjempa for framskritt både i samfunnet og i kunsten. Ho var kvinne og same, og så nær sagt ustoppeleg arbeidet sitt for å organisere samefolk og kjempe for å gi folka ein plass i det norske (og svenske) samfunnssystemet. Les mer «Kvinna som trudde på framskritt. Teater om Elsa Laula Renberg»

På Hålogaland Teater: «Hedwig and the angry inch» – to halve blir en hel?

I går kveld var jeg på teater. Det var et stykke jeg hadde ønska å se, men jeg hadde ikke fått somla meg til å kjøpe billett. Høres det kjent ut? Så kom ei melding: – Blir du med på «Hedwig and the angry inch»?

Hedwig_Foto Gisle Bjorneby
Per Kristian Trollvik som Hansel & Hedwig. Foto: Gisle Bjørneby/ Hålogaland Teater

Ja, er heldigvis et lett ord å si, jeg blei med og plutselig var jeg der, i kafeen på Hålogaland Teater, med en kopp på kafébordet og en samtale i gang. Forestillinga blei annonsert og dørene åpna. Plutselig vandra vi innover et smug svært likt Lehne-Småttet mellom Grønnegata og Storgata i Tromsø sentrum. Oppslag og plakater over hverandre i lag på lag, tomme drikkebegre og annet bygate-rask langs veggene. Vi kom inn i en høylofta hall med bardisk innerst, tett i tett med folk, gruppevis sto menneskene der med glassene sine, samtaler, latter. Enkelte av oss stirra ned på billettene, lurte på om det virkelig var hit vi skulle? Var alt dette publikum, eller var det skuespillere i forkledning? Skulle det vise seg at det hele var en flashmob, ville alle andre plutselig bryte ut i Harlem Shake og vi alene skulle stå der med den hvite billetten knuga mellom fingrene, utpekt som de uforstående? Les mer «På Hålogaland Teater: «Hedwig and the angry inch» – to halve blir en hel?»

Styrke, kraft og vilje i filmen «Äta Sova Dö» av Gabriela Pichler

Tjue år gamle Raša i ”Äta Sova Dö” har styrke, kraft ogvilje til å klare seg gjennom det som dagene måtte ha å by på av motstand eller medgang i den svenske hverdagen på landsbygda.

ETA SOVA DO2

Filmskaperen Gabriela Pichler (født i 1980) har valgt å legge handlinga til et miljø hun kjenner godt fra oppveksten. Filmfortellinga foregår på landsbygda i Skåne, filmen er befolka med det vi kaller ”alminnelige folk”, for det meste innvandrerarbeidere. Igjenkjennbart for de av oss med røtter i innvandrerbefolkninga som fra siste del av 1800-tallet og framover er kommet til Nord-Norge for å arbeide i gruver, dra på fiske eller fiskearbeid og alt annet av arbeid som det er mulig å leve av på den nordligste kysten. Filmskaperen er sjøl innvandreretterkommer, med mor fra Bosnia og far fra Østerrike.

Les mer «Styrke, kraft og vilje i filmen «Äta Sova Dö» av Gabriela Pichler»

Å vise og bli vist nåde. Om filmen ”Gnade” fra regissøren Matthias Glasner

”Jeg er ikke et slikt menneske”, sier hovedpersonen Maria om seg selv i filmen ”Nåde”. Hun er ikke en som kjører videre etter å ha kjørt på noen. Gjennom en mørk, subarktisk vinter lever hun med sin egen smerte og fortielse.

Niels og Maria flytter sammen med tenåringssønnen Markus fra Tyskland til Hammerfest i Finnmark. Niels jobber på gassanlegget på Melkøya, Maria jobber på sykehuset – med mennesker i den siste livsfasen. Markus går på ungdomsskolen. Hver av de tre kommer i løpet av filmfortellinga i situasjoner som utfordrer ærligheta deres, og de gjør valg som etter hvert gnager seg inn i samvittigheta til hver enkelt av dem.

Jürgen Vogel som Niels i filmen "Nåde", innspilt i Hammerfest.
Jürgen Vogel som Niels i filmen «Nåde», innspilt i Hammerfest.

Maria ser andres smerte hver dag i jobben sin, mens Niels er lukket i sin noe avstumpede verden av jobb og damer. Ja, han er ganske enkelt en ”fettoter”, som man ville sagt her i traktene. Og han viser lite innlevelse i hvordan livet i Finnmark oppleves av sønnen Markus. Les mer «Å vise og bli vist nåde. Om filmen ”Gnade” fra regissøren Matthias Glasner»