– Det er en nødvendighet, som går på liv og død. Både når det gjelder billedkunst og litteratur, sier Odd Marakatt Sivertsen.
Helt fullsatt lokale var det ikke da forfatter og kunstner Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord (bosatt i Nannestad) presenterte sin nyeste roman, «Mors siste reise» i Tromsø. De overraskende få tilhørerne på Tromsø bibliotek og byarkiv var plassert korona-forskriftsmessig langt fra hverandre, men stemninga var absolutt bra under boksamtalen og opplesinga. Forlagssjef og redaktør John Trygve Solbakk fra ČálliidLágádus – ForfatternesForlag stilte som samtalepartner i bokpraten.
Tekst og foto: Hilde Kat. Eriksen
«Mors siste reise» (2020) er den tredje romanen fra Odd Marakatt Sivertsen, kjent for sine mange malerier som skildrer «læstadiuslandet» i Nord-Troms. Læstadianismen er også bakteppet for litteraturen som forfatteren skaper. Tidligere har han gitt ut romanene «Med havet i hånden» (2008) og «Galskapens farge» (2018).
Drivende godt
– Det traff meg, sier John Trygve Solbakk, om øyeblikket da han første gang åpnet manus til «Mors siste reise» – og fortsatte å lese sammenhengende helt fram til slutten.
– Han skriver drivende godt, denne mannen, sier forlagsredaktøren.
Odd Sivertsen beskriver skrivinga som forskning i eget liv.
– Det er en nødvendighet, som går på liv og død. Både når det gjelder billedkunst og litteratur, forteller han.
– Bildet er et stumt språk. Litteraturen er både lydlig og stum, sier forfatteren. Stillheta i litteraturen, i mellomrommene, henter han fra billedkunsten.
Verdifullt
– Jeg er oppvokst i et samisk-kvensk samfunn, jeg har år med erfaring som springer ut i min billedkunst og litteratur.
Sivertsen forteller om sin oppvekst etter krigen med fattigdom i hele landsdelen, som yngst i en familie med en eldstebror som var psykisk syk. Mora oppfordret ham til å lage et bilde av hjemstedet hennes. Den framtidige kunstneren malte, med husmaling, etter en skisse hun hadde laget. Og resultatet? – Akkurat som å se det som var, mente mor.
– Det gav meg en følelse av at det fantes noe som var verdifullt, sier Sivertsen ganske enkelt.
– Et frø ble sådd til mitt kunstneriske liv, men jammen har det vært en kamp!
Å ta noe alvorlig
– Mor hadde tro på kunnskap, hun ønsket at ungene hennes skulle få en utdannelse, sier Odd Sivertsen, og forteller at han gikk på lærerskolen før han studerte videre og ble lektor. Hele tiden med følelsen av at det var noe han måtte ta alvorlig i livet, men hva var det?
– Som voksen begynte jeg å male, jeg reiste nordover til Lyngen for å male – og fikk solgt bilder, forteller Sivertsen.
Det ble kunstskole i Oslo og kunstakademiet i Århus i Danmark. Han møtte andre miljøer, andre mennesker. Så opplevde han at en stemme sa til ham at han skulle male læstadianismen.
Han siterer den jødiske forfatteren I. B. Singer, som mente at en må skape ut fra det en kjenner.
Læstadianismen
– Er boka di et oppgjør med læstadianismen, spør Solbakk.
– Læstadianismen er for meg i dag en drøm, dels god, dels vond, sier Sivertsen.
– I barndommen var den en blindhet, det skulle være SLIK, Amen.
Sivertsen studerte teologi, for å prøve å finne ut av hva læstadianisme er.
– Jeg kjenner det læstadianske. Alle sidene ved det, håpet fattigfolk hadde om å få komme til Himmelen, og der skulle de få det godt. For meg er dette hellig, sier Sivertsen.
– Vi kan ikke glemme at den har vært god for folk, de fikk noe å dele, i livet i det karrige landskapet. Jeg ser mye allmenn religiøs lengsel i læstadianismen. Men folk hadde ikke kunnskap. Predikantene kunne ikke grunnteksten. Det ble til en religionsform som er lukka inne i seg selv. Gleden er blitt borte, sier Sivertsen, som mener at det livsbejaende er viktig.
Livserfaringsbibliotek
Handlinga i «Mors siste reise» foregår på et sykehjem.
– Sykehjemmene er «livserfaringsbibliotek», det inspirerte til denne romanen. Og med romanens frihet var det bare å gå i gang, sier forfatteren.
Forlagsredaktøren Solbakk spør om det er et skille mellom forfatteren og fiksjons-fortelleren.
– Jeg går inn og ut av fortellerstemmen. Livet er så mangefasettert, sier Sivertsen, og viser til hvordan den ukrainsk-brasilianske forfatteren Clarice Lispectors bok «Stjernens time» har virket forløsende på ham. Men det er ikke bare litteratur som har vært til inspirasjon.
– Jeg har møtt så mange gode personer i livet, mennesker som inspirerer meg, og viktigst, som en god støtte har Joralf Gjerstad vært, forteller forfatteren om den kjente «snåsamannen».
– En må bruke dagene til å få ut det er skapt til, og jeg har funnet ut hva jeg er skapt til, sier forfatter og kunstner Odd Marakatt Sivertsen.
– Det enkel er det geniale. Slik er det her, i «Mors siste reise», avslutter John Trygve Solbakk.
– En må bruke dagene til å få ut det er skapt til, og jeg har funnet ut hva jeg er skapt til.
Hildekatblog 