Ein sunnmøring slik ein nordnorsking ser han

Men kjære, dette var jo søtt: ”Nord-Norge slik en sunnmøring ser det”. Som enkelte andre menn frå 1800-tallet har også han Jon Hustad frå Hjørundfjorden på Sunnmøre gitt uttrykk for kjenslene sine knytt til menneska og fleire av kulturane nord for Namdalen. Originalt er det ikkje, vi har høyrt alt før. Særleg om vi ser nokre hundreår bakover. Like fullt trur eg det er godt for mannen at han får lufta raseriet sitt. Det er ikkje bra for verken psyken eller kroppen å stenge inne vanskelege tankar og emosjonar over lang tid. I det her høvet kan det verke som om det har bygd seg opp heilt frå barndommen av. Berre luft kjenslene dine, Jon Ottar! Du er både tilgitt og unnskyldt. Vi aksepterer deg for den du er. Og du skal få lov til å seie: Det var jo berre humor & ironi! #LilleLerkefugl

SONY DSC
Privat parkering. Foto: Hilde Kat. Eriksen

©Hilde Kat. Eriksen

Advertisements

Eventyrforteljinga om den kulturelle appropriasjonen og Senja-drakta

Det skulle vere karneval i bygda, og vi skulle dit. Yngste dotter stilte som hockeypuck, og eldstedotter som globus (ein slik med flasker og glas inni). Sonen, på 22, var Byggmeister Bob. Mannen min ville vere Tornerose, for som han sa: Skulle det bli kjedelig, så kunne han berre sove litt. Sjølv kledde eg meg ut som Trollet i Senja.

senja_2_(2)
Broderi på senjadrakta.

På bygdehuset var det allereie eventyrleg stemning då vi kom. Alvar og hobbitar, hekser og trollmenn menga seg med varulvar og vampyrar, Harry Potterar og ein og anna draug eller alminneleg haugbonde. Ein hadde forkledd seg som trillebår, han hadde vanskar med balansen alt.

Der eg gikk og mulla litt nasalt på songen om Trollet i Senja, lausnasen var i vegen, vart eg var ei kvinne som ikkje var utkledd. Ho stilte i Senja-festdrakten, med påtrykt myrull, molteblomar og -bær i staden for sirlege broderi.

– Så flott du har pynta deg, sa eg til kvinna, – Det varmar mitt trollhjerte frå Senja.
Eg sa ikkje noko om dei påtrykte broderietterlikningane, ho hadde vel dårleg råd kan hende.
– Så artig at du bryt med konvensjonane, og faktisk pyntar deg i staden for å kle deg ut, føyde eg til.

Eg fekk eit rart blikk. Eit blikk som sa: Kor ironisk-sarkastisk er du eigentleg no? Så sa ho dei overraskande orda:
– Eg har på meg eit karnevalskostyme. Eg har kledd meg ut som senjaværing. Du ser vel det?

Les videre

Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie

Tidligere i år: En kald kveld i ishavsbyen er det varm og munter stemning innenfor glassveggene i en stor og kuplet sentrumsbygning: Tromsø bibliotek. I tredje høgda fyker et rødt lite prosjektil rundt på høye hæler, med hjerter dinglende fra øreflippene.

1 Bente Pedersen og Trine Strand FOTO GI
Bente Pedersen, ”formutter” som hun kaller seg, og artisten Trine Strand (til høyre) under Tromsø-lanseringa av Pedersens nye bokserie. Foto: Guri Istad/Bladkompaniet

Det rødkledde prosjektilet er ”formutteren” Bente Pedersen (f. 1961) fra Skibotn i Storfjord. I kveld skal hun lansere en ny bokserie, med handling lagt til Tromsø på 1920-tallet. I kulissene venter både kake, kaffe og ”godteposer” med bøker (og strikkegarn med mønster) til publikum. Les videre

Et øyeblikk med Mari Boine: En omtale av Susanne Hættas fotobok om artisten

SKJERM MARI RGB
Bilde fra Mari Moments – Mari Liibbat. Foto: Susanne Hætta

– I nesten tre år fulgte hun Mari Boine med kameraet, på konserter, på plateinnspilling, ute i naturen og også i det private livet til den samiske verdensartisten. Resultatet ble ei flott bok som i tillegg til foto også rommer korte tekster på engelsk og nordsamisk. De reflekterende tekstene er gode å hvile seg i når en blar seg gjennom denne foto-fortellinga. Les videre

Filmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen

 

 

FILM Ishavsblod jpegBlod og hardt arbeid, uvær og drama, vakre seler, blank himmel og sol på isflak. Det er dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” vi snakker om.

Den nordnorske dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” (2016) ble ubetinget publikumsfavoritt og mottok Publikumsprisen på TIFF – den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2017.  Filmpolitiet NRK kåret den til beste norske film på festivalen.

Bak Ishavsblod står filmskaperne Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen, som ble med skipper Bjørne Kvernmo og skuta ”Havsel” (F169A) på et tomåneders tokt i Vestisen i selfangstsesongen våren 2015. De var sjøl en del av mannskapet om bord mens de lager denne filmen, som de kaller for en action-dokumentar.

Les videre

I mitt etniske slektskart står det B

Antakelig er jeg femmenning med femtehver sjel mellom Voknavolok og Ibestad. Den blanda herkomsten kan noen ganger kjennes kronglet ut. For i dag skal man fronte sin etniske identitet, man skal være tradisjonsbærer, man skal snakke formødrenes språk uten å nøle, man skal markere sin stolthet og feire sin festdag, og holde sine symboler synlig. Man skal høre til.


Hvem er jeg da? Hvem innstifter blandingsfolkets dag? Hvem syr blandingsfolket sin drakt? Hvem broderer tinnmønstrene og støyper søljene våre? Hvem skriver ned vår grammatikk? Vi er like ulike som vi er mange, det er vårt fellestrekk. Slektstrærne våre forgreiner seg i et virvar over etniske grenser og landegrenser, språkgrenser og kulturelle tradisjoner. Les videre

17. mai: Fellesskap, likeverd og frihet

Nord. Foto: Hilde Kat. Eriksen
Nord. Foto: Hilde Kat. Eriksen

«E det sånt dokker gjør sørpå?»

Spørsmålet ligger i munnhula, det glir nærmere og nærmere åpninga der framme.

Jeg er på sommerens cruise-reise. I ei heil uke har jeg gleda meg, forestilt meg interiøret om bord, kunsten på veggene, jeg har tenkt på de fredelige timene med blikket mot havflata. Når jeg løfter blikket vil jeg se små grupper av hus langs landet, åser, fjell og himmel, eller tåke, låge skyer, regn. Les videre

Hærtatte tanker

Vi vokste opp med Krigen. Krigen var ei fortelling uten slutt. Krigen var merker i landskapet, den var et okkuperende språk. Hände hoch. Halt. Verboten.

Krigen var minner som ikke tok slutt, de blei til nattdrømmer som reiv de aldrende krigsbarna ut av søvnen: – Noe vondt er på vei, oppjagede hjerteslag, forvirrede erindringer.

Slik tenker jeg på krigene i dag, på barna som lever i angst og ruiner, de som skal bli framtidas aldrende, med krig dundrende inne i seg, alltid.

Bunkers2

Kanonstilling2

Bildene viser varige krigsminner fra Øst-Finnmark.
Foto: Hilde Kat. Eriksen

«Hevonen on hest» fikk premie

Novella ”Hevonen on hest” fikk 1. premie i klassen 25+ i den kvenske avisa Ruijan Kaiku sin novellekonkurranse 2014. Teksten er trykt i papiravisa til Ruijan Kaiku, 23. mars 2015, sammen med et intervju med skribenten Hilde Kat. Eriksen.  ”Hevonen on hest” er også publisert i denne bloggposten. Klassen for skribenter yngre enn 25 år blei vunnet av Aili M. Eriksen fra Porsanger.

Kven
Foto: Heidi Nilima Monsen, Ruijan Kaiku.

Hevonen on hest

Fisken sto stille i strømmen, slo sakte med sporden. Småsteinene Norma lot falle ned fra rekkverket laga små hull i vannhinna før de forsvant.

Ei kvinne drog inn nylonsnøret, snella knatra. Hun gikk langsomt inn til bredden, vannet så ut til å klemme seg fast omkring beina hennes, holde henne tilbake. Oppe av vatnet bretta hun vaderne ned, og tok fram tobakkspungen. Hun rulla en røyk, så kleiv hun oppover mellom steinene og opp på brua. Norma venta. Så kom overhøvlinga. Les videre