Ein sunnmøring slik ein nordnorsking ser han

Men kjære, dette var jo søtt: ”Nord-Norge slik en sunnmøring ser det”. Som enkelte andre menn frå 1800-tallet har også han Jon Hustad frå Hjørundfjorden på Sunnmøre gitt uttrykk for kjenslene sine knytt til menneska og fleire av kulturane nord for Namdalen. Originalt er det ikkje, vi har høyrt alt før. Særleg om vi ser nokre hundreår bakover. Like fullt trur eg det er godt for mannen at han får lufta raseriet sitt. Det er ikkje bra for verken psyken eller kroppen å stenge inne vanskelege tankar og emosjonar over lang tid. I det her høvet kan det verke som om det har bygd seg opp heilt frå barndommen av. Berre luft kjenslene dine, Jon Ottar! Du er både tilgitt og unnskyldt. Vi aksepterer deg for den du er. Og du skal få lov til å seie: Det var jo berre humor & ironi! #LilleLerkefugl

SONY DSC
Privat parkering. Foto: Hilde Kat. Eriksen

©Hilde Kat. Eriksen

Advertisements

Til minne om mor Erna

Første søndag i november er Allehelgensdag i Norge, en minnedag for alle helgener. Det er også en minnedag for de døde. I år har vi tre Eriksen-søstre og familiene våres fleire å minnes: faren våres som døde i pinsen 2014, og mora våres som døde rett etter påske i 2017. Denne teksten handler om ho mor Erna, som et felles takknemlig minne fra oss barn og barnebarn.

– Ho mor Erna visste alltid hva som måtte til. Som aleine jentunge i en gutteflokk på Stangnes på Sør-Senja på 1930 og -40-tallet hjalp ho til med brødrepass og daglig arbeid i hus og på gård. Far Konrad hadde vært sjømann og mor Sigrun lærer før de blei fiskarbønder på Stangnesgården, og i huset bodde også besteforeldre som deltok i oppdragelsen.

1 WEB Mor Sigrun og lille Erna idt på 1930-tallet
Mor Sigrun og lille Erna midt på 1930-tallet.

Les videre

Eventyrforteljinga om den kulturelle appropriasjonen og Senja-drakta

Det skulle vere karneval i bygda, og vi skulle dit. Yngste dotter stilte som hockeypuck, og eldstedotter som globus (ein slik med flasker og glas inni). Sonen, på 22, var Byggmeister Bob. Mannen min ville vere Tornerose, for som han sa: Skulle det bli kjedelig, så kunne han berre sove litt. Sjølv kledde eg meg ut som Trollet i Senja.

senja_2_(2)
Broderi på senjadrakta.

På bygdehuset var det allereie eventyrleg stemning då vi kom. Alvar og hobbitar, hekser og trollmenn menga seg med varulvar og vampyrar, Harry Potterar og ein og anna draug eller alminneleg haugbonde. Ein hadde forkledd seg som trillebår, han hadde vanskar med balansen alt.

Der eg gikk og mulla litt nasalt på songen om Trollet i Senja, lausnasen var i vegen, vart eg var ei kvinne som ikkje var utkledd. Ho stilte i Senja-festdrakten, med påtrykt myrull, molteblomar og -bær i staden for sirlege broderi.

– Så flott du har pynta deg, sa eg til kvinna, – Det varmar mitt trollhjerte frå Senja.
Eg sa ikkje noko om dei påtrykte broderietterlikningane, ho hadde vel dårleg råd kan hende.
– Så artig at du bryt med konvensjonane, og faktisk pyntar deg i staden for å kle deg ut, føyde eg til.

Eg fekk eit rart blikk. Eit blikk som sa: Kor ironisk-sarkastisk er du eigentleg no? Så sa ho dei overraskande orda:
– Eg har på meg eit karnevalskostyme. Eg har kledd meg ut som senjaværing. Du ser vel det?

Les videre

Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie

Tidligere i år: En kald kveld i ishavsbyen er det varm og munter stemning innenfor glassveggene i en stor og kuplet sentrumsbygning: Tromsø bibliotek. I tredje høgda fyker et rødt lite prosjektil rundt på høye hæler, med hjerter dinglende fra øreflippene.

1 Bente Pedersen og Trine Strand FOTO GI
Bente Pedersen, ”formutter” som hun kaller seg, og artisten Trine Strand (til høyre) under Tromsø-lanseringa av Pedersens nye bokserie. Foto: Guri Istad/Bladkompaniet

Det rødkledde prosjektilet er ”formutteren” Bente Pedersen (f. 1961) fra Skibotn i Storfjord. I kveld skal hun lansere en ny bokserie, med handling lagt til Tromsø på 1920-tallet. I kulissene venter både kake, kaffe og ”godteposer” med bøker (og strikkegarn med mønster) til publikum. Les videre

Et øyeblikk med Mari Boine: En omtale av Susanne Hættas fotobok om artisten

SKJERM MARI RGB
Bilde fra Mari Moments – Mari Liibbat. Foto: Susanne Hætta

– I nesten tre år fulgte hun Mari Boine med kameraet, på konserter, på plateinnspilling, ute i naturen og også i det private livet til den samiske verdensartisten. Resultatet ble ei flott bok som i tillegg til foto også rommer korte tekster på engelsk og nordsamisk. De reflekterende tekstene er gode å hvile seg i når en blar seg gjennom denne foto-fortellinga. Les videre

Mobilspillet FightHPV og min manglende livmorhals

Hva har mobilspillet FightHPV med min livmorhals å gjøre? Kanskje kan spillet føre til at flere tar celleprøver jevnlig, og dermed bidra til at færre får livmorhalskreft. 14705724_1293239517353219_2763142999261442782_n
Da jeg var i slutten av tjueårene måtte jeg fjerne en eggstokk, fordi en ondartet cyste vokste på den. På en av utallige kontroller de første par årene etter operasjonen spurte gynekologen om jeg noen gang hadde fått tatt celleprøver av livmorhalsen.
– Nei, ikke som jeg visste om i hvert fall.
Prøvene blei tatt, og ikke mange ukene etter at prøvesvarene var klare, så lå jeg på benken for å få fjernet livmorhalsen. Konisering ble det kalt. Les videre

BOK: Ekko av en ung seilas

BOK På livets hav litenAnne Sofie Balteskard
«På livets hav.
Ekko av Anne-Sophies verden»
Illustrasjoner: Siv Storøy
Angelica forlag 2016
Innbundet, 143 sider
Anmeldt av Hilde Kat. Eriksen
Nordnorsk Magasin 2-2017

En fin liten bok kom ut her nord i fjor. Det var Anne Sofie Balteskards beretning «På livets hav. Ekko av Anne-Sophies verden», som er levert uten sjangerbenevnelse. Når jeg kom i gang med lesinga, viste det seg at dette er en barndomsskildring fra Sør-Troms på midten av 1940-tallet. Omdreiningspunktet er hverdagsliv kombinert med den forunderlige tankeverdenen til ei lita jente, som er i alderen to til seks år underveis i historia.

Les videre

Filmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen

 

 

FILM Ishavsblod jpegBlod og hardt arbeid, uvær og drama, vakre seler, blank himmel og sol på isflak. Det er dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” vi snakker om.

Den nordnorske dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” (2016) ble ubetinget publikumsfavoritt og mottok Publikumsprisen på TIFF – den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2017.  Filmpolitiet NRK kåret den til beste norske film på festivalen.

Bak Ishavsblod står filmskaperne Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen, som ble med skipper Bjørne Kvernmo og skuta ”Havsel” (F169A) på et tomåneders tokt i Vestisen i selfangstsesongen våren 2015. De var sjøl en del av mannskapet om bord mens de lager denne filmen, som de kaller for en action-dokumentar.

Les videre

Gerd Mikalsens roman om fornorskning: Alma, pappaen og språket

BOK Farsmålet1

Gerd Mikalsen
«Farsmålet»
Gollegiella, 2016
Roman, 143 sider

Forfatterdebutanten Gerd Mikalsen (1957) har skrevet romanen «Farsmålet», som handler om jenta Alma, om pappaen hennes og om det samiske og det norske språket i ei bygd i Nord-Troms. Gjennom hovedpersonen, familien og bygdefolket skildrer forfatteren hvordan en hel folkegruppe på kysten av Troms mer eller mindre mistet det samiske morsmålet sitt i løpet av en generasjon.

Les videre

I mitt etniske slektskart står det B

Antakelig er jeg femmenning med femtehver sjel mellom Voknavolok og Ibestad. Den blanda herkomsten kan noen ganger kjennes kronglet ut. For i dag skal man fronte sin etniske identitet, man skal være tradisjonsbærer, man skal snakke formødrenes språk uten å nøle, man skal markere sin stolthet og feire sin festdag, og holde sine symboler synlig. Man skal høre til.


Hvem er jeg da? Hvem innstifter blandingsfolkets dag? Hvem syr blandingsfolket sin drakt? Hvem broderer tinnmønstrene og støyper søljene våre? Hvem skriver ned vår grammatikk? Vi er like ulike som vi er mange, det er vårt fellestrekk. Slektstrærne våre forgreiner seg i et virvar over etniske grenser og landegrenser, språkgrenser og kulturelle tradisjoner. Les videre