Mot slutten av 1960-tallet festet et spesielt fotomotiv seg i hukommelsen hos oss som vokste opp. Bildet av skinnmagre barn med oppsvulmet mage. Biafraungene. Vi så det på TV. Vi så det nok også i aviser og på materiell som Kirkens Nødhjelp og Røde Kors sendte ut.
Forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie ble født sju år etter at Biafrakrigen sluttet. Hun tilhører ibo-folket, som løsrev Biafra fra Nigeria i 1967. Nigerianske styrker rykket inn, og tre år og en hungersnød seinere kapitulerte Biafra.
I romanen «Half of a Yellow Sun» (britisk utgave 2006) lar hun tre personer oppleve disse krigsårene. Ugwu er houseboy hos en professor, rikmannsdattra Oleanna er kjæresten til professoren, og den hvite briten Richard har et forhold til Olannas tvillingsøster.
Forfatteren skrev romanen mens hun var i 20-åra, og hun har måtte gjøre mye research uten at dette gjør handlinga mindre levende. Adichie er en god forteller, og hun er dyktig på å flette politikken og dramatikken inn i det daglige livet til hovedpersonene. Rettere sagt, gjennom å skildre endringer i livene deres, stiger krigen og hungeren fram for leseren.
Det er simpelthen mesterlig gjort.
Og om du ikke har hørt om Biafra, eller om du ikke har interesse for fortellinger om krig, så anbefaler jeg likevel denne beretninga om livene til Ugwu, Olanna og Richard.
Om Chimamanda Ngozi Adichie
Hildekatblog 