Livet og ordene: Diktdebutanten Tone Constanse Kjellstad

BOKOMTALE: Diktboka «ho i verden» innledes med en ‘fotnote’, som er diktet «Ord» av senjadikteren Trond Hellemo. Det er ikke tilfeldig at diktdebutanten Tone Constanse Kjellstad (f. 1956) har valgt å gjøre akkurat det, vi lærer i hennes korte forord at Hellemo har bidratt med hjelp og oppmuntring i bokprosjektet.

Tekstene er samlet i tre bolker; «ho i gammeltida», «ho i barndommen» og «ho i verden». De to første bolkene har 16 dikt hver, i den siste bolken er det samlet 15 dikt. Bortsett fra noen aksent-tegn er det ikke tegnsetting i tekstene.

det svaret som smelteBOK Ho i verden
som et snyfnugg
på tunga og e borte
førr det e framme

Dikteren har illustrert boka med en handfull egne foto. Motivene er poetiske stilleben av små gjenstander og figurer som kan minne om trekk i diktene. En tre-kopp, en kniv, en miniglobus, små steiner, et lite kompass, et lite speil, små fugler, et lite lam, en kattunge, en jentefigur. Les mer «Livet og ordene: Diktdebutanten Tone Constanse Kjellstad»

Reklamer

Kven eig orda?

Berliner-Wörter. Foto: Hilde Kat Eriksen

Eg skriv, altså er eg. Orda veks i meg, dei blandar seg, dei slost i meg, og dei vil ut. Orda kjem i frå alle stader eg har vore, frå alle menneske eg har møtt. Det kjem frå dalar og fjordar, vidder og toppar, bakgater og avenyar, kafear, flyplassar, museum, frå kjøkkenbord og salongar, frå kjellarmørke og mørkeloft. Les mer «Kven eig orda?»

Ei reise til et av verdens fire hjørner: Øya Fogo på Newfoundland

Vind og strøm fører isen fra Grønland inn i buktene på Fogo, Newfoundland, Canada.
Vind og strøm fører isen fra Grønland inn i buktene på Fogo.

Vi befinner oss på 49 grader nord, det er midten av mai måned og vår på den nordlige halvkule. Vi ser isflak bølge som et hvitt lappeteppe med blå sømmer rundt isbryterferga fra Farewell, og vi hører flakene smelle mot skroget.

På kjøkkenet heime hos Joan Penney i Little Seldom, ei av de mange bygdene på Fogo Island, lukter det saltkjøtt. Jeg stryker hendene over den forseggjorte duken på kjøkkenbordet, tøyremser i harmonerende farger er sydd sammen i symmetriske mønstre. Les mer «Ei reise til et av verdens fire hjørner: Øya Fogo på Newfoundland»

Til minne om mor Erna

1 WEB Mor Sigrun og lille Erna idt på 1930-tallet
Mor Sigrun og lille Erna midt på 1930-tallet.

Første søndag i november er Allehelgensdag i Norge, en minnedag for alle helgener. Det er også en minnedag for de døde. I år har vi tre Eriksen-søstre og familiene våres fleire å minnes: faren våres som døde i pinsen 2014, og mora våres som døde rett etter påske i 2017. Denne teksten handler om ho mor Erna, som et felles takknemlig minne fra oss barn og barnebarn.

– Ho mor Erna visste alltid hva som måtte til. Som aleine jentunge i en gutteflokk på Stangnes på Sør-Senja på 1930 og -40-tallet hjalp ho til med brødrepass og daglig arbeid i hus og på gård. Far Konrad hadde vært sjømann og mor Sigrun lærer før de blei fiskarbønder på Stangnesgården, og i huset bodde også besteforeldre som deltok i oppdragelsen. Les mer «Til minne om mor Erna»

Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie

Bente Pedersen, ”formutter” som hun kaller seg, og artisten Trine Strand (til høyre) under Tromsø-lanseringa av Pedersens nye bokserie. Foto: Guri Istad/Bladkompaniet
Bente Pedersen, ”formutter” som hun kaller seg, og artisten Trine Strand (til høyre) under Tromsø-lanseringa av Pedersens nye bokserie. Foto: Guri Istad/Bladkompaniet

2017: En kald kveld i ishavsbyen er det varm og munter stemning innenfor glassveggene i en stor og kuplet sentrumsbygning: Tromsø bibliotek. I tredje høgda fyker et rødt lite prosjektil rundt på høye hæler, med hjerter dinglende fra øreflippene.

Det rødkledde prosjektilet er ”formutteren” Bente Pedersen (f. 1961) fra Skibotn i Storfjord. I kveld skal hun lansere en ny bokserie, med handling lagt til Tromsø på 1920-tallet. I kulissene venter både kake, kaffe og ”godteposer” med bøker (og strikkegarn med mønster) til publikum. Les mer «Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie»

Susanne Hættas fotobok: Et øyeblikk med Mari Boine

SKJERM MARI RGB
Bilde fra Mari Moments – Mari Liibbat. Foto: Susanne Hætta

– I nesten tre år fulgte hun Mari Boine med kameraet, på konserter, på plateinnspilling, ute i naturen og også i det private livet til den samiske verdensartisten. Resultatet ble ei flott bok som i tillegg til foto også rommer korte tekster på engelsk og nordsamisk. De reflekterende tekstene er gode å hvile seg i når en blar seg gjennom denne foto-fortellinga. Les mer «Susanne Hættas fotobok: Et øyeblikk med Mari Boine»

Ekko av en ung seilas

BOK På livets hav liten

2017: En fin liten bok kom ut her nord i fjor. Det var Anne Sofie Balteskards beretning «På livets hav. Ekko av Anne-Sophies verden», som er levert uten sjangerbenevnelse. Når jeg kom i gang med lesinga, viste det seg at dette er en barndomsskildring fra Sør-Troms på midten av 1940-tallet. Omdreiningspunktet er hverdagsliv kombinert med den forunderlige tankeverdenen til ei lita jente, som er i alderen to til seks år underveis i historia.

Les mer «Ekko av en ung seilas»

”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen

 

 

FILM Ishavsblod jpegBlod og hardt arbeid, uvær og drama, vakre seler, blank himmel og sol på isflak. Det er dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” vi snakker om.

Den nordnorske dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” (2016) ble ubetinget publikumsfavoritt og mottok Publikumsprisen på TIFF – den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2017.  Filmpolitiet NRK kåret den til beste norske film på festivalen.

Bak Ishavsblod står filmskaperne Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen, som ble med skipper Bjørne Kvernmo og skuta ”Havsel” (F169A) på et tomåneders tokt i Vestisen i selfangstsesongen våren 2015. De var sjøl en del av mannskapet om bord mens de lager denne filmen, som de kaller for en action-dokumentar.

Les mer «”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen»

Gerd Mikalsens roman om fornorskning: Alma, pappaen og språket

BOK Farsmålet1

Gerd Mikalsen
«Farsmålet»
Gollegiella, 2016
Roman, 143 sider

Forfatterdebutanten Gerd Mikalsen (1957) har skrevet romanen «Farsmålet», som handler om jenta Alma, om pappaen hennes og om det samiske og det norske språket i ei bygd i Nord-Troms. Gjennom hovedpersonen, familien og bygdefolket skildrer forfatteren hvordan en hel folkegruppe på kysten av Troms mer eller mindre mistet det samiske morsmålet sitt i løpet av en generasjon.

Les mer «Gerd Mikalsens roman om fornorskning: Alma, pappaen og språket»

I mitt etniske slektskart står det B

Antakelig er jeg femmenning med femtehver sjel mellom Voknavolok og Ibestad. Den blanda herkomsten kan noen ganger kjennes kronglet ut. For i dag skal man fronte sin etniske identitet, man skal være tradisjonsbærer, man skal snakke formødrenes språk uten å nøle, man skal markere sin stolthet og feire sin festdag, og holde sine symboler synlig. Man skal høre til.


Hvem er jeg da? Hvem innstifter blandingsfolkets dag? Hvem syr blandingsfolket sin drakt? Hvem broderer tinnmønstrene og støyper søljene våre? Hvem skriver ned vår grammatikk? Vi er like ulike som vi er mange, det er vårt fellestrekk. Slektstrærne våre forgreiner seg i et virvar over etniske grenser og landegrenser, språkgrenser og kulturelle tradisjoner. Les mer «I mitt etniske slektskart står det B»