Livet og ordene: Diktdebutanten Tone Constanse Kjellstad

BOKOMTALE: Diktboka «ho i verden» innledes med en ‘fotnote’, som er diktet «Ord» av senjadikteren Trond Hellemo. Det er ikke tilfeldig at diktdebutanten Tone Constanse Kjellstad (f. 1956) har valgt å gjøre akkurat det, vi lærer i hennes korte forord at Hellemo har bidratt med hjelp og oppmuntring i bokprosjektet.

Tekstene er samlet i tre bolker; «ho i gammeltida», «ho i barndommen» og «ho i verden». De to første bolkene har 16 dikt hver, i den siste bolken er det samlet 15 dikt. Bortsett fra noen aksent-tegn er det ikke tegnsetting i tekstene.

det svaret som smelteBOK Ho i verden
som et snyfnugg
på tunga og e borte
førr det e framme

Dikteren har illustrert boka med en handfull egne foto. Motivene er poetiske stilleben av små gjenstander og figurer som kan minne om trekk i diktene. En tre-kopp, en kniv, en miniglobus, små steiner, et lite kompass, et lite speil, små fugler, et lite lam, en kattunge, en jentefigur. Les mer «Livet og ordene: Diktdebutanten Tone Constanse Kjellstad»

Reklamer

Kven eig orda?

Berliner-Wörter. Foto: Hilde Kat Eriksen

Eg skriv, altså er eg. Orda veks i meg, dei blandar seg, dei slost i meg, og dei vil ut. Orda kjem i frå alle stader eg har vore, frå alle menneske eg har møtt. Det kjem frå dalar og fjordar, vidder og toppar, bakgater og avenyar, kafear, flyplassar, museum, frå kjøkkenbord og salongar, frå kjellarmørke og mørkeloft. Les mer «Kven eig orda?»

Ei reise til et av verdens fire hjørner: Øya Fogo på Newfoundland

Vind og strøm fører isen fra Grønland inn i buktene på Fogo, Newfoundland, Canada.
Vind og strøm fører isen fra Grønland inn i buktene på Fogo.

Vi befinner oss på 49 grader nord, det er midten av mai måned og vår på den nordlige halvkule. Vi ser isflak bølge som et hvitt lappeteppe med blå sømmer rundt isbryterferga fra Farewell, og vi hører flakene smelle mot skroget.

På kjøkkenet heime hos Joan Penney i Little Seldom, ei av de mange bygdene på Fogo Island, lukter det saltkjøtt. Jeg stryker hendene over den forseggjorte duken på kjøkkenbordet, tøyremser i harmonerende farger er sydd sammen i symmetriske mønstre.

– Den var fin, inntil Joan vasket den i vaskemaskinen, ler Joans storesøster Marie Payne når jeg roser arbeidet. Joan ler, hun også, og forteller at det er Marie som har laget patchwork-løperen. Det er vedtatt at aktive lillesøster ikke har tålmodighet med handarbeid, verken med lappeteknikk eller strikking. Like fullt står Marie der med ei heil eske strikkegarn til Joan. Les mer «Ei reise til et av verdens fire hjørner: Øya Fogo på Newfoundland»

Til minne om mor Erna

1 WEB Mor Sigrun og lille Erna idt på 1930-tallet
Mor Sigrun og lille Erna midt på 1930-tallet.

Første søndag i november er Allehelgensdag i Norge, en minnedag for alle helgener. Det er også en minnedag for de døde. I år har vi tre Eriksen-søstre og familiene våres fleire å minnes: faren våres som døde i pinsen 2014, og mora våres som døde rett etter påske i 2017. Denne teksten handler om ho mor Erna, som et felles takknemlig minne fra oss barn og barnebarn.

– Ho mor Erna visste alltid hva som måtte til. Som aleine jentunge i en gutteflokk på Stangnes på Sør-Senja på 1930 og -40-tallet hjalp ho til med brødrepass og daglig arbeid i hus og på gård. Far Konrad hadde vært sjømann og mor Sigrun lærer før de blei fiskarbønder på Stangnesgården, og i huset bodde også besteforeldre som deltok i oppdragelsen. Les mer «Til minne om mor Erna»

Eventyrforteljinga om den kulturelle appropriasjonen og Senja-drakta

senja_2_(2)
Broderi på senjadrakta.

Det skulle vere karneval i bygda, og vi skulle dit. Yngste dotter stilte som hockeypuck, og eldstedotter som globus (ein slik med flasker og glas inni). Sonen, på 22, var Byggmeister Bob. Mannen min ville vere Tornerose, for som han sa: Skulle det bli kjedelig, så kunne han berre sove litt. Sjølv kledde eg meg ut som Trollet i Senja.

På bygdehuset var det allereie eventyrleg stemning då vi kom. Alvar og hobbitar, hekser og trollmenn menga seg med varulvar og vampyrar, Harry Potterar og ein og anna draug eller alminneleg haugbonde. Ein hadde forkledd seg som trillebår, han hadde vanskar med balansen alt. Les mer «Eventyrforteljinga om den kulturelle appropriasjonen og Senja-drakta»

Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie

Bente Pedersen, ”formutter” som hun kaller seg, og artisten Trine Strand (til høyre) under Tromsø-lanseringa av Pedersens nye bokserie. Foto: Guri Istad/Bladkompaniet
Bente Pedersen, ”formutter” som hun kaller seg, og artisten Trine Strand (til høyre) under Tromsø-lanseringa av Pedersens nye bokserie. Foto: Guri Istad/Bladkompaniet

2017: En kald kveld i ishavsbyen er det varm og munter stemning innenfor glassveggene i en stor og kuplet sentrumsbygning: Tromsø bibliotek. I tredje høgda fyker et rødt lite prosjektil rundt på høye hæler, med hjerter dinglende fra øreflippene.

Det rødkledde prosjektilet er ”formutteren” Bente Pedersen (f. 1961) fra Skibotn i Storfjord. I kveld skal hun lansere en ny bokserie, med handling lagt til Tromsø på 1920-tallet. I kulissene venter både kake, kaffe og ”godteposer” med bøker (og strikkegarn med mønster) til publikum. Les mer «Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie»

Et øyeblikk med Mari Boine: Susanne Hættas fotobok om artisten

SKJERM MARI RGB
Bilde fra Mari Moments – Mari Liibbat. Foto: Susanne Hætta

– I nesten tre år fulgte hun Mari Boine med kameraet, på konserter, på plateinnspilling, ute i naturen og også i det private livet til den samiske verdensartisten. Resultatet ble ei flott bok som i tillegg til foto også rommer korte tekster på engelsk og nordsamisk. De reflekterende tekstene er gode å hvile seg i når en blar seg gjennom denne foto-fortellinga. Les mer «Et øyeblikk med Mari Boine: Susanne Hættas fotobok om artisten»

Mobilspillet FightHPV og min manglende livmorhals

14705724_1293239517353219_2763142999261442782_n
Hva har mobilspillet FightHPV med min livmorhals å gjøre? Kanskje kan spillet føre til at flere tar celleprøver jevnlig, og dermed bidra til at færre får livmorhalskreft.

Da jeg var i slutten av tjueårene måtte jeg fjerne en eggstokk, fordi en ondartet cyste vokste på den. På en av utallige kontroller de første par årene etter operasjonen spurte gynekologen om jeg noen gang hadde fått tatt celleprøver av livmorhalsen.
– Nei, ikke som jeg visste om i hvert fall.
Prøvene blei tatt, og ikke mange ukene etter at prøvesvarene var klare, så lå jeg på benken for å få fjernet livmorhalsen. Konisering ble det kalt. Les mer «Mobilspillet FightHPV og min manglende livmorhals»

Ekko av en ung seilas

BOK På livets hav liten

2017: En fin liten bok kom ut her nord i fjor. Det var Anne Sofie Balteskards beretning «På livets hav. Ekko av Anne-Sophies verden», som er levert uten sjangerbenevnelse. Når jeg kom i gang med lesinga, viste det seg at dette er en barndomsskildring fra Sør-Troms på midten av 1940-tallet. Omdreiningspunktet er hverdagsliv kombinert med den forunderlige tankeverdenen til ei lita jente, som er i alderen to til seks år underveis i historia.

Les mer «Ekko av en ung seilas»

”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen

 

 

FILM Ishavsblod jpegBlod og hardt arbeid, uvær og drama, vakre seler, blank himmel og sol på isflak. Det er dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” vi snakker om.

Den nordnorske dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” (2016) ble ubetinget publikumsfavoritt og mottok Publikumsprisen på TIFF – den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2017.  Filmpolitiet NRK kåret den til beste norske film på festivalen.

Bak Ishavsblod står filmskaperne Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen, som ble med skipper Bjørne Kvernmo og skuta ”Havsel” (F169A) på et tomåneders tokt i Vestisen i selfangstsesongen våren 2015. De var sjøl en del av mannskapet om bord mens de lager denne filmen, som de kaller for en action-dokumentar.

Les mer «”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen»