Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie

Tidligere i år: En kald kveld i ishavsbyen er det varm og munter stemning innenfor glassveggene i en stor og kuplet sentrumsbygning: Tromsø bibliotek. I tredje høgda fyker et rødt lite prosjektil rundt på høye hæler, med hjerter dinglende fra øreflippene.

1 Bente Pedersen og Trine Strand FOTO GI
Bente Pedersen, ”formutter” som hun kaller seg, og artisten Trine Strand (til høyre) under Tromsø-lanseringa av Pedersens nye bokserie. Foto: Guri Istad/Bladkompaniet

Det rødkledde prosjektilet er ”formutteren” Bente Pedersen (f. 1961) fra Skibotn i Storfjord. I kveld skal hun lansere en ny bokserie, med handling lagt til Tromsø på 1920-tallet. I kulissene venter både kake, kaffe og ”godteposer” med bøker (og strikkegarn med mønster) til publikum. På fremste stolrad sitter Martin, mannen som Bente har vært sammen med i 40 år.

Aurora-serien lanseres med bokbad med forfatteren, taler fra forlaget og minikonsert med spesialinvitert artist. Visesangeren Trine Strand fra Malangen kan fortelle at hun har funnet ”Raija” (en av Bente Pedersens romanfigurer) i sine egne røtter.

2 Trine Strand.jpg
Artisten Trine Strand. Foto Foto: Guri Istad/Bladkompaniet

– Sangen ”Mor Gustava” er en hyllest til min kvenske tippoldemor, forteller artisten. Den vakre visa har et kvensk refreng: «Ko lähet rakas lapsi, älä koskhaan unoha kotisi.» (”Når du reiser, barnet mitt, må du aldri glømme heimen din”).

– Sangen ”Mor Gustava” er en hyllest til min kvenske tippoldemor, sier Trine Strand.

Interessert i historie

Sjelden skal man finne en forfatter med større skrive-iver enn den Bente Pedersen framviser. Hele 200 titler er blitt ført inn i Pedersens bibliografiske opptegnelser, etter debuten med første bind i Raija-serien i 1986. Men vel nok starta det ikke der. Forfatterdebutanten hadde siden hun var 16 år skrevet for bladet Romantikk, både under eget navn og pseudonymer.

– Jeg var inspirert av Margit Sandemo, sier Bente. Som tiåring leste hun en av forfatterens føljetonger i et ukeblad. Handlinga var lagt til Ukraina på 1700-tallet.
– Margit Sandemos ”Piken med sølvhåret” gjorde meg interessert i historie, forteller hun, og føyer til at hun i sin tid brevveksla med populære forfatteren.

– Jeg ba om autografen, og fikk tilsendt et kilo bøker og navnet på en papirlapp!

– Margit Sandemos ”Piken med sølvhåret” gjorde meg interessert i historie

Da Bente jobba med den første Raija-boka, så blei hun oppmuntra av den samme Sandemo. Raija blei til mens forfatteren gikk på lærerskolen. Hun skulle skrive en oppgave basert på historisk materiale om finsk innvandring til Nord-Troms og Finnmark, og der kom hun over ei setning om unger som i hungerstida blei sendt fra Tornedalen til kysten av Nord-Norge.

– Eeva, pleiemor til min oldefar, var et av disse barna. Eeva kom til Norge som femåring, forteller forfatteren, og drar paralleller til dagens flyktningsituasjon.

Som store deler av befolkninga i nord er Bente Pedersen etterkommer av folk fra alle kanter i nordlige strøk. Men hun unndrar seg etniske merkelapper. ”Nordkalottcocktail” er begrepet hun en gang lanserte om seg selv, en romslig betegnelse som inkluderer så mange av oss.

Lesere i hele Norden

Nesten alle av forfatterens bøker er kommet ut på Bladkompaniet, med unntak av fire fyldige romaner på Gyldendal: Mannen som fløy (2000), Et reir av kvinnearmer (2000), Harpunsønnene (2001) og Ved hjertets ildsted (2001). Disse bøkene handlet om folket ved Varangerfjorden i Finnmark for fire tusen år siden. Pedersen tok utgangspunkt i arkeologiske funn og forskning som kunne fortelle noe om det fortidige livet i Varanger, og så gjøv hun løs på diktninga med sin sedvanlige fantasi.

5 FireRomaner WEB2
Fire romaner som kom på Gyldendal i 2000 -2001 handler om folket ved Varangerfjorden i Finnmark for fire tusen år siden. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Fantasien og skrivetempoet brakte henne tilbake til de omfangsrike serieutgivelsene hos hennes tidligere forlegger. Og der har hun lojalt blitt, selv om forlaget har skiftet eier og forlagsnavnet har forsvunnet og gjenoppstått. Seriene er blitt mange, etter «Raija» kom «Sara» og så «Rosa», etter det kom «Liljene», «Huset Arent», «Tre søstre» og «Trollkvinne», hver med alt fra 3 til 66 bind. Seriene har lesere i hele Norden, og de er populære også i Polen. Innimellom har noen enkeltstående romaner kommet ut, slik som «Anna» i 1994 og «Babusjka» i 1998. Og sannelig har forfatteren rukket å gi ut noe sakprosa også, blant annet et par sitatbøker, den ene med uttalelser om nordlendinger, den andre med fotballsitater.

I vår kom Bente Pedersen ut med strikkeboka «Strikk fra nord», der hun deler strikkemønstrene som hun har skapt mens hun har strikket plagg inspirert av romanfigurene. Innimellom oppskriftene er det fletta inn utdrag fra Bentes bøker.

Nordlyset

Når Bente Pedersen ikke skriver eller strikker, eller trener på tredemølla med musikk på øret, så er hun gjerne ute i mørke netter for å fotografere nordlyset.

Hovedpersonen i den nye bokserien er oppkalt etter nettopp nordlyset. Som Cora Sandels Alberte vokser Aurora opp i Storgata i Tromsø, med utsikt til domkirka. Hun er eneste datter i en bemidlet familie, i ei tid da alt er mulig for unge jenter bare de har de nødvendige resursene for å gjøre drømmene sine virkelige. Aurora er ei glad jente, som alltid er med på det som er spennende. Hun forelsker seg i Edvard, en av arbeiderne på verftet i Tromsø. Men, så griper spanskesyken inn i familielivet og hemmeligheter fra fortida kommer til overflata og ryster Aurora sitt bilde av virkeligheten. Der slutter første bok, ”Grossererens datter”, før fortellinga fortsetter i bok 2, ”Rose av stål”.
Starten på serien lover bra. Det er flyt i fortellinga, handlinga er medrivende, og vi lurer allerede på hva som vil skje videre i livene til Aurora og Edvard. Etter hvert utover året (2017) er ”Fly, sommerfugl!”, ”Snøprinsesse”, ”Nesten voksen” og ”Kyss, klapp og klem” kommet ut.

Om du lurer på hvor mange eksemplar som til sammen er trykt av Bente Pedersens bøker, så opplyser forlaget om at det er over sju millioner. Ikke verst for ei storfjordjente som skulle bli formingslærer!

 

Tekst: Hilde Kat. Eriksen
Publisert i Nordnorsk Magasin 2-2017

***

3 Aurora4 Strikk fra nord

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s