Den uhøflige nordlendingen

Min venn språkprofessoren uttrykte her om dagen, gjennom statskanalens regionradio i nord, at folk i Nord-Norge er uten utdannelse og uten folkeskikk. Jojo, tenker jeg. Det er vi vel, også. Vi også. Professoren står i en lang tradisjon. Det har vært alskens offentlige ytringer om den nordlige befolkninga gjennom tidene. Vi er late, skitne, og hva ellers tidligere tiders reisende fant å rapportere om oss.  For den slags skyld var vi overordentlig gjestfrie, og frie på annet vis også. 

I 1890 skreiv kaptein Keilhau i Kristiania «det vilde være en Velgjerning at faa lidt mer Velvilje og Lovlydighed indført til Bekjæmpelse af megen Trods, Opsætsighed og Vildhed» der oppe. Det må her faktisk nevnes at Keilhau i sin samtid blei oppfatta som taktløs, ignorant og arrogant.

Det som denne gangen utløste opphetede utsagn om at det er flere her i nord enn andre steder som ikke kan oppføre seg som folk, og at Nord-Noreg er en landsdel med kulturelt og intellektuelt underskudd (samt noen flere karakteristikker, her ikke være nevnt), gjaldt en nynorskhendelse.

En journalist som bruker nynorsk både muntlig og skriftlig i jobben sin i NRK Troms, er blitt direkte rakka ned på av Internett-tosker. Det kan ikke forsvares. I heile landet finnes alle de som endelig har funnet sin kanal for å bli hørt: Debattfeltene på nettet. Og det de lar høre fra seg, er ikke pent. Opptil fleire mangler rett og slett folkeskikk. Der støtter jeg professoren.

Men i sitt raseri over disse uhørte angrepene på nynorsken og nynorskbrukeren, tar han i så det monner. Han gir oss nordinger inn etter noter. Og hvilket partitur! Det er fortidas fakter blandet med hellig vrede, ispedd sterke antydninger om at vi komplett mangler impulskontroll her oppe.

Jo, gjennomsnittlig ligger nok landsdelen i bunnen på utdannings-statistikken i landet. Men vi er ikke u-utdannete. Opptil fleire nordlendinger har gått på skole. Kanskje er det også sant som han sier, at det er fleire individer med negative holdninger til nynorsk her i nord. Det betyr ikke dermed at nordlendinger generelt hater nynorsk, og at vi mangler kulturell og intellektuell kompetanse.

Vi har noen ytterkanter i kulturen vår. Når Isak Samuel fra Indre Strøk stille sier ”Jeg er litt uenig”, mens Kent-Roger fra Ytterkysten roper ”Æ ska fan steike mæ piske ballan dine med en hånk fråsen auar, din fettpeis”, så krever det kjennskap til kulturen for å vite at Isak Samuel egentlig sier ”Jeg skal kaldkvele deg”, og Kent-Roger forsøker å få sagt at han er litt irritert.

Denne kunnskapen har vi. Vi lever med disse ytterkantene i kulturen vår, uten at vi dermed meiner at Kent-Roger representerer det ytterste av dannelse. Ja, spør du meg, så vil jeg si at han er lite diplomatisk og til dels uhøflig, den gode Kent-Roger. Det heile kommer an på hva saka gjelder og hvem mottakeren er. Settinga, om du vil si det slik.

I dette gjeldende tilfellet kan jeg ikke forsvare Kent-Roger. Han går over sine støvelskaft.
Det gjør også professoren.

Det er riktig å ta igjen når noen utsettes for sjikane – for eksempel for å bruke en offisiell målform i statskanalen. Det er rett å ta igjen mot all form for sjikane.
Det er det jeg gjør nå.

Påstand: Nord-Noreg er ein landsdel med kulturelt og intellektuelt underskot. Twittermeding frå Øystein Vagnsnes 27.3.2015

Motstand mot nynorsk. Intervju med Øystein Vangsnes, NRK Nordpå 27.3.2014
Min venn professoren er etter eget ønske identifisert gjennom de publiserte lenkene.

Senja, 29. mars 2014
©Hilde Kat. Eriksen