17. mai: Fellesskap, likeverd og frihet

Nord. Foto: Hilde Kat. Eriksen
Nord. Foto: Hilde Kat. Eriksen
Advertisements

Mannen som ikke kokte poteter

Første pinsedag 2014 vandra faren min, Hans Kristian Eriksen videre. Denne teksten handler om ham. Stykket er skrevet som et foredrag til Historisk Seminar høsten 2012 (for Historisk forening i Tromsø).

Etter folkeskole og en vinter på fiske, reiste Hans Kristian (til høyre), søstra Randi og vennen Oddvar (Larsen) Støme ut for å gå på skole. Svanvik folkehøgskole var evakuert til Finnfjordbotn vinteren 1948/1949. Oddvar og Hans Kristian fulgtes siden gjennom utdanningsårene. (Fotograf ukjent).
Etter folkeskole og en vinter på fiske, reiste Hans Kristian (til høyre), søstra Randi og vennen Oddvar (Larsen) Støme ut for å gå på skole. Svanvik folkehøgskole var evakuert til Finnfjordbotn vinteren 1948/1949. Oddvar og Hans Kristian fulgtes siden gjennom utdanningsårene. (Fotograf ukjent).

– Ka i f.. e det du holder på med, det her er ikke bokkstava, gutt! Det var den eldste broren til faren min som uttrykte seg sånn da han oppdaga at den voksne lillebroren var begynt å bygge ut på hytta i Komagvær. Det han gav uttrykk for var familiens manglende tru på Krestjan sine praktiske evner – og en understreking av at familien så på språk og skrift som hans verktøy i verden. Les videre

150 år for Nord-Norge – i Oslo

Nordnorsk Magasin 2-2014: Boka Å eg minnest. Regionbyggere i hovedstaden. Nordlændingernes Forening 1862-2012 forteller om arbeidet i Nordlendingernes Forening gjennom 150 år, med opp- og nedturer i organisasjonen.

NordlaendingenesSteinar Aas
Å eg minnest. Regionbyggere i hovedstaden
Nordlændingernes Forening 1862-2012
Orkana Akademisk 2012, 320 s.
Utgitt i samarbeid med Nordlændingernes Forening

I året 1862 blei Den nordlandske forening, seinere Nordlændingernes Forening stifta i Christiania, av ei gruppe studenter fra Nord-Norge. De unge studentene hadde visjoner for den nordligste delen av landet. De hadde rett og slett en regionalpolitisk agenda og ambisjoner om å endre samfunnsforholdene i nord.  Les videre

Kystsamfunn, endring og fiskerienes kulturarv

Gjennom mange århundrer har fiske og fangst vært den viktigste næringa for folk i mange kystsamfunn. Hvordan kommer kystkulturen til uttrykk i dag da langt færre lever direkte av fiskerinæringene?

Gjesteblogger ©Jahn Petter Johnsen (tekst og foto)
Ny velstand og opprusting for ny bruk.
Ny velstand og opprusting for ny bruk.

En liten fotoreportasje fra kysten vår viser ulike sider ved kulturen i dag. Allerede i middelalderen var de store fiskeforekomstene også et grunnlag for fiskeeksport til land i Europa. Fisk var allerede da en internasjonal handelsvare som blei transportert og omsatt gjennom handelsnettverk. Fiskehandel og eksport var dermed det enkelte historikere betegner som en ”tidlig-kapitalistisk” næring. Les videre

Den uhøflige nordlendingen

Bilde
En nordnorsk nett-tosk. Fotograf: ©Pekallfoto

Min venn språkprofessoren uttrykte her om dagen, gjennom statskanalens regionradio i nord, at folk i Nord-Norge er uten utdannelse og uten folkeskikk. Jojo, tenker jeg. Det er vi vel, også. Vi også. Professoren står i en lang tradisjon. Det har vært alskens offentlige ytringer om den nordlige befolkninga gjennom tidene. Vi er late, skitne, og hva ellers tidligere tiders reisende fant å rapportere om oss.  For den slags skyld var vi overordentlig gjestfrie, og frie på annet vis også.  Les videre

Vi som blei fornorska

logominigroenn”Språkåret 2013 skal bli ei raus feiring av språklege skilnader og mangfald”. Sitat frå Språkåret.

Mange språk har blitt oss til del her i Nord-Norge. I tillegg til norsk finnes flere samiske språk og dialekter, og også ulike nyanser av finsk og kvensk. Men etter hvert har det norske språket blitt førstespråk også i mange familier der besteforeldre, oldeforeldre eller tippoldeforeldre har hatt andre morsmål. Årsakene er mangslungne. Vi kan peike på myndighetenes fornorskningsarbeid som foregikk over en lang periode, fra siste delen av 1800-tallet fram til etterkrigstida. Les videre