Malangseidetulykka i 1938 – fortsatt uforklarlig

BOK_Malangseidet_WEBLill-Karin Nyland
Malangseidetulykka, 5. oktober 1938
Hendelsen som rystet hele Norge
Midt-Troms Museum 2012, 128 s.

Tolv mennesker omkom og to overlevde da passasjerene skulle bli rodd ut til melkebåten ”Slettind” i oktober 1938 i den veilause bygda Malangseidet, ei bygd uten molo og uten mulige kaiforhold.

Forfatter og frilansjournalist Lill-Karin Nyland fra Balsfjord har valgt å hente fram det hun har klart å skaffe av informasjon og minner om drukningsulykka på Malangseidet, for om mulig å finne fram til en forståelse av hvordan og hvorfor ulykka kunne finne sted. Hun har også leita etter kunnskap om hvordan samfunnet fulgte opp ulykka, og hvordan de etterlatte blei tatt vare på.

Nyland har søkt i gamle aviser, politiets mapper, lensmanns- og presteprotokoller, årbøker og artikler som har informasjon om denne største ulykka i Balsfjord kommune. Forfatteren har også intervjua etterlatte. Hun påpeiker at hun har ønska å bruke kun det hun har fått som førstehandsinformasjon, og ikke viderebringe spekulasjoner.

Det er gode og illustrerende bilder i boka, blant annet bilder fra den store begravelsen da bygda tok farvel med så mange av sine, og bilder fra livet til de som døde. I tillegg er det faksimiler fra avisoppslag fra 1938. I boka er det også med en hilsen fra ordføreren i kommunen, sammen med forfatterens for- og etterord, samt kildeliste.

Forfatteren har valgt ei pedagogisk oppbygning av beretninga, der hun kapittel for kapittel tar for seg bygda, hun forteller om melkebåtene, om været og hendelser den dagen da ulykka hendte, fortellinga om hva som foregikk om bord på melkebåten mens de mange druknet i bølgene rundt båten, og skipperens syn på hendelsen. Hun forteller om begravelsene, om rettsprosessen, om medienes behandling av ulykka og om innsamling av midler til de etterlatte. Hun viser også fram diskusjonene om skyldsspørsmålet, og bitterheita blant noen av de etterlatte. Og hun forteller om de to overlevende. Sist i boka har hun intervjuet etterlatte/etterkommere.

Språket er noen steder litt gammeldags eller stivt, et eksempel er ”hans skuldre” i stedet for ”skuldrene hans”. Jeg oppfatter det som at språket fra datidens medier og fra gamle protokoller har ”smittet av”, det er fort gjort. Det er også noen andre språklige småpirk her, for eksempel på side 42 skriver forfatteren av melkebåten ”forlater dem til deres egen skjebne”. Overlater dem, ville vi vel vanligvis skrevet eller sagt.

Innimellom benytter forfatteren dramaturgiske grep og innlevelse i fortellinga si, hun dikter tankene til de som var på vei til havkanten i overgangen mellom natt og dag den 5. oktober, på vei til en planlagt bytur. Litt forsiktigere går hun fram i skildringa av drukninga.

Nyland har gjort et ærlig og grundig arbeid med å samle den tilgjengelige dokumentasjonen om ulykka, fra både skriftlige og muntlige kilder, mange er kommet til orde her. Men noe i nærheta av et svar på hvordan det kunne skje at tolv mennesker druknet i bølgene rett ved melkebåten, lar det seg nok ikke gjøre å komme.

Nordnorsk Magasin 1-2013
Hilde Kat. Eriksen

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s