«E det sånt dokker gjør sørpå?»

Spørsmålet ligger i munnhula, det glir nærmere og nærmere åpninga der framme.

Jeg er på sommerens cruise-reise. I ei heil uke har jeg gleda meg, forestilt meg interiøret om bord, kunsten på veggene, jeg har tenkt på de fredelige timene med blikket mot havflata. Når jeg løfter blikket vil jeg se små grupper av hus langs landet, åser, fjell og himmel, eller tåke, låge skyer, regn.

HR_NordNorge_Ved_kai

Sommerturist som jeg er, spretter jeg rundt på kaia med mobilkameraet løftet i breddeformat, og skipet fester seg til pixlene i minnet i det vesle apparatet. Så strener jeg om bord. I billettskranken stikker jeg kortet i kortleseren, og 236 norske kroner suges ut fra kontoen min. Finnsnes – Tromsø, 2 timer og 45 minutt. Innaskjærs. Det er snart Olsok, og høysesong om bord. Dessuten er det straks lunsjtid, og kafeteriaer og restauranter på dekk fire vil fylles opp av reisende, sultne på annet enn arrangerte opplevelser og «a scenic view».

HR_Landgang

Hurtigruta blei ei omveltning i kommunikasjonene lang kysten da de første skipene blei satt i drift. Det var første gang en rutegående båt gikk både dag og natt langs kystlinja vår. Det må ha halvert reisetida til kystfolk, og ikke minst tida det tok å frakte gods. Et skip som ikke lå for anker om natta, men som døgnet på tamp navigerte mellom fyrlykter og skjær, over åpne havstykker og ut og inn av havner med skiftende topografi og dialekter.

HR_Nordnorge1

Hurtigruta blei tråden som bandt oss sammen, kombinert med lokalbåtene som frakta oss inn i fjordarmer og til anløpssted som lå utenfor (eller innenfor) leia, skøytene som tok oss dit lokalen ikke gikk, og småbåtene som tok oss heim. Så, gradvis, blei veinettet det nye orienteringsmønsteret vårt. Den foretrukne reiseruta for lokalbefolkninga lå på land, og turistene oppdaga «The Coastal Line» langs norskekysten.

HR_NordNorge_Baug

Denne julidagen er MS NORDNORGE fylt opp av ferierende reisende, mennesker som går i land i mange havner – og så går de om bord igjen! Hurtigruta er ikke lenger bare en måte reise fra et sted til et annet på. Den er et feriekonsept, en del av cruise-trafikken. Fortsatt bruker kystfolket båten for reise og frakt, men en ganske annen kultur har langsom overtatt og dominerer om bord.

Bilder av både Dagfinn Bakke og Karl Erik Harr finnes på veggene om bord.
Bilder av både Dagfinn Bakke og Karl Erik Harr finnes på veggene om bord.

Det er som sagt snart lunsjtid, og jeg kliver opp trappa fra resepsjonen på tredje dekk til fjerde dekk der bespisningene befinner seg. Lykkelig får jeg umiddelbart øye på et ledig lite vindusbord, rett ved kafeteriaen midtskips. En rad med småbord strekker seg både framover og akterover, og ved alle bord sitter det folk.

Jeg er rask i stegene på vei bort til den velplasserte ledige plassen. Så står jeg kloss inntil bordet, og begynner å løfte av meg ranselen for å sette den ned. I mindre enn et kvart sekund vender jeg hodet mot kafeteriaen, og i det jeg vender blikket tilbake for å få satt sekken fra meg, merker jeg noe til venstre for meg. En lang, lang, lang arm med ei hand ytterst (de fleste armer har vel det), smeller en lunsjpakke av noe slag i glassbordet, og en lys stemme roper på proper østnorsk:
«Nei, skulle du sett, så synd, og så er det visst ingenting annet ledig!»

Ei voksen kvinne står utstrakt i nærmest vannrett posisjon for å henge sammen med armen sin – og med handa som nå svever over matpakken på bordet. Den absolutte eierminen i ansiktet hennes toppes av en blank, skinnende triumf. Jeg forstår at ingen invitasjon om å sitte ned vil komme fra henne, nordnorsk gjestfrihet gjelder visst ikke her. For henne er dette en konkurranse, og hun har vunnet: Dette er hennes bord. Og et forslag fra min side om at jeg bare liksom også kan sitte der (det er jo tross alt tre ledige stoler ved bordet), vil på ingen måte kunne føre fram til en av de så uendelig mange trivelige samtaler mellom to tilfeldige reisende langs leia.

Lysten til å spørre om slik oppførsel er vanlig der hun kommer fra er sterk. Men jeg svelger spørsmålet som nettopp stanget tungt bak tanngarden, og rusler videre til jeg til sist finner en ledig stol, lengst akterut.

MS Nordnorge, 24.7.2015
Tekst og foto: Hilde Kat. Eriksen
Bloggposten er ikke sponset og inneholder ikke reklamelenker.

  • Fleire av skipene til Hurtigruten har hatt navnet Nordnorge:
  • DS Nordnorge (1924)
  • MS Nordnorge (1964) 
  • MS Nordnorge (1997)

HR_Finnsnes

Advertisements

One thought on “«E det sånt dokker gjør sørpå?»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s