Kroppslig klang i Åshild Thunes roman «Skulpturen»


Åshild Thune
Skulpturen
Margbok 2011, 197 s.

Åshild Thunes slanke debutbok Skulpturen er en roman som går fra mørke mot lys. Ikke alle fortellinger gjør det. Men – den vandrer ikke nødvendigvis veien som en klassisk dannelsesroman, ikke alltid med de gode satt opp mot de onde, ikke med madeleinkakeaktige minnebevegelser, ikke med et antydende språk. Thune klasker fortellingas virkelighet i øynene på leseren. Ikke uten skjulte spor og overraskende vendinger, men uten dvelende poetisk preg og i liten grad med klisjefylte konstellasjoner. Les mer «Kroppslig klang i Åshild Thunes roman «Skulpturen»»

Reklamer

Rankins Rebus. Bok og by.

Jeg flytter til en fredelig by, og leser krim om byen jeg prøver å bli kjent med.

RankinsRebus
Rankins Rebusbøker

Anna peker mot Arden Street, en dag vi er på vei tilbake etter en tur på Salisbury Craigs i Holyrood Park.
– Der bor han, sier hun.
– Hvem, Ian Rankin? spør jeg. Jeg veit at forfatteren bor ikke så langt unna henne.
– Nei, Rebus, sier Anna, – den oppdikta detektiven.
Slik gjør vi oss kjent i byen, og i språket. Både Anna og jeg kom hit til Edinburgh, Skottlands hovedstad sist sommer. Ingen av oss har et lokalt, engelskspråklig jobb- eller studiemiljø å gå til – eller lære i. Vi må finne vår egen vei inn i dialekten, kulturen, byen og historia. En vei går gjennom daglig liv, møter med naboer eller andre som vi blir kjent med her, og gjennom jevnlige besøk på butikker, kafeer, biblioteket, museene og galleriene, eller kurs og andre organiserte aktiviteter. Les mer «Rankins Rebus. Bok og by.»

Østenfor solen – vestenfor norsk. Betraktninger om kjærlighetsromanen «Østenfor solen» av Julia Gregson

En spennende kjærlighetsroman, men den norske oversettelsen er ikke fullgod.

Østenfor Solen
Østenfor solen – vestenfor norsk. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

I februar i år er jeg på reise til Norge. Innom bokhandelen på Gardermoen griper jeg tak i en roman med fin forside og en baksidetekst som lover ”en fengslende bok som gir innblikk i både indisk og britisk kultur i en avgjørende epoke for begge land.” Boka «Østenfor solen» (2008) er skrevet av den britiske forfatteren og journalisten Julia Gregson.

Jeg kjøper pocketboka i norsk oversettelse (2010), fra forlaget Vigmostad & Bjørke. ”En historisk roman på sitt beste” lover baksideteksten videre. Fint, jeg har mange timer å vente før flyet nordover tar av, jeg slår meg ned i en stol og åpner boka. Les mer «Østenfor solen – vestenfor norsk. Betraktninger om kjærlighetsromanen «Østenfor solen» av Julia Gregson»

Gjesteblogg fra Irene Larsen: Veien til Murmansk

Irene LArsen
Irene Larsen.  Aschehoug.

Jeg står klar med koffert og ryggsekk utenfor Thon-hotellet i Kirkenes klokka åtte om morgenen søndag 4. mars. Det er klarvær og noen få minusgrader. Morgensola streifer mastene på russetrålerne som ligger til kai et stykke bortenfor hotellet. Søvnige hotellgjester kommer sigende ut for å ta seg en røyk.

Gjesteblogger: Irene Larsen

Jeg har vært to dager på litteraturfestival, Finnmark Internasjonale Litteraturfestival. Egentlig et altfor kort opphold. Jeg fikk ikke med meg opplesningene og samtalene med Beate Grimsrud og Anna Hallberg. Heller ikke Joanes Nielsen. Men lite å gjøre med det. Jeg fikk i alle fall med meg forestillingen ”Guksin guellemuorran” (på norsk ”full pakke”) med Sara Margrethe Oskal. En forestilling med en sjelden skarp ironisk snert, ikke bare på vegne av det norske, men også det samiske. Og jeg fikk med meg Kjartan Fløgstad i samtale med danske Alberte Clemente Meldal, en meget kunnskapsrik intervjuer som ikke bare var opptatt av om romanen ”Grense Jakobselv” var fakta eller fiksjon, men som også knyttet den opp mot tyske filosofer som har skrevet om moderne totalitære samfunn. Les mer «Gjesteblogg fra Irene Larsen: Veien til Murmansk»

Fra østkyst til østkyst – fra Kirkenes til Edinburgh

– Nå kunne jeg vært i Kirkenes, på den ambulerende Finnmark internasjonale litteraturfestival (29. februar – 4. mars 2012).

Brukte bøker, Edinburgh. Foto © Hilde Kat. Eriksen

Jeg skulle landet på Høybuktmoen flyplass og forlatt flyet sammen med forfattere, festivalbesøkende og venner, ordnet skyss inn til byen, slengt bagasjen inn på et av byens hotell, og strenet av gårde til første programpost. Kanskje skulle jeg fått med meg åpninga torsdag kveld. Fredag morgen skulle jeg valgt mellom en programpost om kvensk litteratur og en tur til Neiden. Les mer «Fra østkyst til østkyst – fra Kirkenes til Edinburgh»

Å vere kjent der ein skriv: Margunn Hageberg

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Det fargar mitt språk og mitt skriveliv at det blei hit eg kom, seier Margunn Hageberg. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

Margunn Hageberg Containerflaum, Margbok 2010
Containerflaum er ein poetisk roman om kjærleiken mellom Marit og Arne, om korleis den utviklar seg gjennom fråver og samliv, møter og avreiser. Handlinga går føre seg i Tromsø.

Les mer «Å vere kjent der ein skriv: Margunn Hageberg»

Å vere kjent der ein skriv: Kjersti Kollbotn

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Eg måtte kjenne den fysiske arenaen godt, seier Kjersti Kollbotn. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Kjersti Kollbotn: Eg er mamma, eg skal vere god (Cappelen Damm 2009)
Romanen  Eg er mamma, eg skal vere god handlar om Tove Vik. Ho er ansvarleg for utbygginga av den nye E8- vegen i Ramfjorden utanfor Tromsø, og ho er aleine om å oppdra dei to ungane sine, på tre og seks år. Ho slit med den forventa rolla som mor, og ho slit med seg sjølv.

Les mer «Å vere kjent der ein skriv: Kjersti Kollbotn»