Kroppslig klang i Åshild Thunes roman «Skulpturen»


Åshild Thune
Skulpturen
Margbok 2011, 197 s.

Åshild Thunes slanke debutbok Skulpturen er en roman som går fra mørke mot lys. Ikke alle fortellinger gjør det. Men – den vandrer ikke nødvendigvis veien som en klassisk dannelsesroman, ikke alltid med de gode satt opp mot de onde, ikke med madeleinkakeaktige minnebevegelser, ikke med et antydende språk. Thune klasker fortellingas virkelighet i øynene på leseren. Ikke uten skjulte spor og overraskende vendinger, men uten dvelende poetisk preg og i liten grad med klisjefylte konstellasjoner. Les mer «Kroppslig klang i Åshild Thunes roman «Skulpturen»»

Reklamer

Rankins Rebus. Bok og by.

Jeg flytter til en fredelig by, og leser krim om byen jeg prøver å bli kjent med.

RankinsRebus
Rankins Rebusbøker

Anna peker mot Arden Street, en dag vi er på vei tilbake etter en tur på Salisbury Craigs i Holyrood Park.
– Der bor han, sier hun.
– Hvem, Ian Rankin? spør jeg. Jeg veit at forfatteren bor ikke så langt unna henne.
– Nei, Rebus, sier Anna, – den oppdikta detektiven.
Slik gjør vi oss kjent i byen, og i språket. Både Anna og jeg kom hit til Edinburgh, Skottlands hovedstad sist sommer. Ingen av oss har et lokalt, engelskspråklig jobb- eller studiemiljø å gå til – eller lære i. Vi må finne vår egen vei inn i dialekten, kulturen, byen og historia. En vei går gjennom daglig liv, møter med naboer eller andre som vi blir kjent med her, og gjennom jevnlige besøk på butikker, kafeer, biblioteket, museene og galleriene, eller kurs og andre organiserte aktiviteter. Les mer «Rankins Rebus. Bok og by.»

Østenfor solen – vestenfor norsk. Betraktninger om kjærlighetsromanen «Østenfor solen» av Julia Gregson

En spennende kjærlighetsroman, men den norske oversettelsen er ikke fullgod.

Østenfor Solen
Østenfor solen – vestenfor norsk. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

I februar i år er jeg på reise til Norge. Innom bokhandelen på Gardermoen griper jeg tak i en roman med fin forside og en baksidetekst som lover ”en fengslende bok som gir innblikk i både indisk og britisk kultur i en avgjørende epoke for begge land.” Boka «Østenfor solen» (2008) er skrevet av den britiske forfatteren og journalisten Julia Gregson.

Jeg kjøper pocketboka i norsk oversettelse (2010), fra forlaget Vigmostad & Bjørke. ”En historisk roman på sitt beste” lover baksideteksten videre. Fint, jeg har mange timer å vente før flyet nordover tar av, jeg slår meg ned i en stol og åpner boka. Les mer «Østenfor solen – vestenfor norsk. Betraktninger om kjærlighetsromanen «Østenfor solen» av Julia Gregson»

Gjesteblogg fra Irene Larsen: Veien til Murmansk

Irene LArsen
Irene Larsen.  Aschehoug.

Jeg står klar med koffert og ryggsekk utenfor Thon-hotellet i Kirkenes klokka åtte om morgenen søndag 4. mars. Det er klarvær og noen få minusgrader. Morgensola streifer mastene på russetrålerne som ligger til kai et stykke bortenfor hotellet. Søvnige hotellgjester kommer sigende ut for å ta seg en røyk.

Gjesteblogger: Irene Larsen

Jeg har vært to dager på litteraturfestival, Finnmark Internasjonale Litteraturfestival. Egentlig et altfor kort opphold. Jeg fikk ikke med meg opplesningene og samtalene med Beate Grimsrud og Anna Hallberg. Heller ikke Joanes Nielsen. Men lite å gjøre med det. Jeg fikk i alle fall med meg forestillingen ”Guksin guellemuorran” (på norsk ”full pakke”) med Sara Margrethe Oskal. En forestilling med en sjelden skarp ironisk snert, ikke bare på vegne av det norske, men også det samiske. Og jeg fikk med meg Kjartan Fløgstad i samtale med danske Alberte Clemente Meldal, en meget kunnskapsrik intervjuer som ikke bare var opptatt av om romanen ”Grense Jakobselv” var fakta eller fiksjon, men som også knyttet den opp mot tyske filosofer som har skrevet om moderne totalitære samfunn. Les mer «Gjesteblogg fra Irene Larsen: Veien til Murmansk»

Fra østkyst til østkyst – fra Kirkenes til Edinburgh

– Nå kunne jeg vært i Kirkenes, på den ambulerende Finnmark internasjonale litteraturfestival (29. februar – 4. mars 2012).

Brukte bøker, Edinburgh. Foto © Hilde Kat. Eriksen

Jeg skulle landet på Høybuktmoen flyplass og forlatt flyet sammen med forfattere, festivalbesøkende og venner, ordnet skyss inn til byen, slengt bagasjen inn på et av byens hotell, og strenet av gårde til første programpost. Kanskje skulle jeg fått med meg åpninga torsdag kveld. Fredag morgen skulle jeg valgt mellom en programpost om kvensk litteratur og en tur til Neiden. Les mer «Fra østkyst til østkyst – fra Kirkenes til Edinburgh»

Å vere kjent der ein skriv: Margunn Hageberg

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Det fargar mitt språk og mitt skriveliv at det blei hit eg kom, seier Margunn Hageberg. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

Margunn Hageberg Containerflaum, Margbok 2010
Containerflaum er ein poetisk roman om kjærleiken mellom Marit og Arne, om korleis den utviklar seg gjennom fråver og samliv, møter og avreiser. Handlinga går føre seg i Tromsø.

Les mer «Å vere kjent der ein skriv: Margunn Hageberg»

Å vere kjent der ein skriv: Kjersti Kollbotn

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Eg måtte kjenne den fysiske arenaen godt, seier Kjersti Kollbotn. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Kjersti Kollbotn: Eg er mamma, eg skal vere god (Cappelen Damm 2009)
Romanen  Eg er mamma, eg skal vere god handlar om Tove Vik. Ho er ansvarleg for utbygginga av den nye E8- vegen i Ramfjorden utanfor Tromsø, og ho er aleine om å oppdra dei to ungane sine, på tre og seks år. Ho slit med den forventa rolla som mor, og ho slit med seg sjølv.

Les mer «Å vere kjent der ein skriv: Kjersti Kollbotn»

Å være kjent der en skriver: Henning H. Wærp

Tre romandebutanter om stedet: De siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanene sine. Jeg ba dem si et par ord om stedet – hvilken betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Jeg liker romaner der settingen er veldig distinkt, sier Henning Howlid Wærp. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Henning Howlid Wærp: E8 Nord (Margbok 2010)
Romanen E8 Nord handler om John som er kommet hjem til Norge fra et militært oppdrag i Kosovo. Han flytter til Ramfjorden utenfor Tromsø, og bruker tida si på å kjøre fram og tilbake på E8, fra Nordkjosbotn, til Tromsø og til øyene utenfor byen.

Les mer «Å være kjent der en skriver: Henning H. Wærp»

Easterine Kires roman «Mari» om kjærlighet og krig i Nagaland

Easterine Kire kom til Tromsø som fribyforfatter for noen år siden. I dag bor hun fortsatt i Tromsø, der hun arbeider som forfatter, og som fribykoordinator. I februar 2011 lanserte hun sin nyeste roman: Mari på Tromsø bibliotek og byarkiv.

Lanseringa av Easterine Kires roman, ”Mari”, på Tromsø bibliotek. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Under lanseringa i Tromsø hadde et tjuetalls mennesker funnet veien til biblioteket for å høre Easterine fortelle om boka, inkludert opplesning ved hennes datter Meme. Den historiske romanen Mari har vakt oppsikt i India, der den har fått mye oppmerksomhet og gode anmeldelser etter at den blei lansert der før jul 2010. Der har den allerede fått mange lesere, og nå er det kommet filmtilbud til forfatteren, så kanskje historia også blir til film. Les mer «Easterine Kires roman «Mari» om kjærlighet og krig i Nagaland»

Til syne gjennom orda. Margunn Hagebergs roman «Containerflaum»


Margunn Hageberg
Containerflaum
Margbok, 2010,
roman, 90 sider

Margunn Hageberg (1950) debuterte som romanforfattar med boka Containerflaum, utgitt på MARGbok forlag i Tromsø hausten 2010. I 1998 var ho bokdebutant med diktsamlinga Reise i verk på Eide forlag. Det poetiske språket har ho ikkje lagt i frå seg i arbeidet med Containerflaum, romanen gir lesaren rom for meddikting og språkleg refleksjon.

Det er ein mild tone og ei openheit i forteljemåten. Forfattaren lar det vere pausar og hol i forteljinga, og ho lar dei to personane kome tilsyne gjennom korte skildringar og mange replikkar. Boka inneheld ikkje så mykje om samfunn, miljø og ytre handling, det meste av forteljinga dreier seg om dei to hovudpersonane og om relasjonen mellom dei. Les mer «Til syne gjennom orda. Margunn Hagebergs roman «Containerflaum»»

Lys over songskatt i boka «Den nynorske songskatten» av Terje Aarseth

Terje Aarseth
Den nynorske songskatten
Fagbokforlaget, 2009
Sakprosa, 205 sider

Boka Den nynorske songskatten fortel historia om femten klassiske nynorsksongar, frå perioden 1860-1931. To av songane kan skrivast tilbake til Elias Blix, ”Gud signe vårt dyre fedreland” og ”Å eg veit meg eit land”. Forfattaren Terje Aarseth har òg tatt med songar som ”Den fyrste songen”, ”Nordmannen” (”Mellom bakkar og berg”) og ”Fagert er landet”, ”Det lyser i stille grender” og ”Blåmann” i utvalet.

Terje Aarset er førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda, og aktiv musikar. Han har redigert og gitt ut fleire sakprosabøker om mellom anna litteratur, språk, lokalhistorie og musikk. Han har nytta ein tverrfagleg innfallsvinkel i arbeidet med Den nynorske songskatten, der han har arbeidd grundig og vel med å finne relevant informasjon om melodi så vel som tekst, om komponist så vel som forfattar for songane. Les mer «Lys over songskatt i boka «Den nynorske songskatten» av Terje Aarseth»

Litteraturhus Nord

I Tromsø utredes planer om et litteraturhus. Arbeidet startet opp for et par år siden, da ”Litteraturhus Nord” blei stifta av ei gruppe entusiaster fra litterære miljøer i landsdelen.

Lene E. Westerås og Jens H. Eilertsen er to av de sentrale aktørene som deltar i arbeidet for å realisere et Litteraturhus Nord i Tromsø. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Et viktig perspektiv i planene er at dette skal være et litteraturhus og et litterært samlingssted for nordområdene, ikke bare for Tromsø. Det skal bli et litteraturhus for alle skrivende og litteraturinteresserte grupper i regionen, minoriteter som majoriteter. Men lokaliseringa er samtidig av betydning; Tromsø er et godt egnet og sentralt sted for et slikt hus, både med historisk begrunnelse og i dag, lett tilgjengelig fra andre områder av regionen.

Les mer «Litteraturhus Nord»