Litteratur, dialog & en kopp te
FEBRUAR 2018 – BOKMELDING: I hende har jeg fått ei bok som ganske enkelt er det den heter. Det er Finn Stenstads nye bok, «Litteraturformidling» jeg snakker om. Stenstad er litteraturkritiker, sakprosaforfatter, tidligere lektor i videregående skole i Narvik og pensjonert 1. lektor ved Høyskolen i Sørøst-Norge. Høsten 2016 ble han tildelt Den norsk forfatterforenings formidlingspris.
Les mer «Litteraturformidling i teori og praksis i Finn Stenstads bok»
JANUAR 2018: Liv Helene Willumsen, professor ved Universitetet i Tromsø, har publisert en DVD om forfatteren Regine Normann (1867 – 1939). Willumsen står bak manus, og er også fortellerstemmen i filmen. Filmen presenterer livet og forfatterskapet til Regine Normann, den første kvinnen fra Nord-Norge som slo igjennom som forfatter nasjonalt. Hun skrev atten bøker, inkludert romaner, eventyrsamlinger og sagn. Les mer «Liv Helene Willumsens DVD om Regine Normann»
2017: Vi befinner oss på 49 grader nord, det er midten av mai måned og vår på den nordlige halvkule. Vi ser isflak bølge som et hvitt lappeteppe med blå sømmer rundt isbryterferga fra Farewell, og vi hører flakene smelle mot skroget.
På kjøkkenet heime hos Joan Penney i Little Seldom, ei av de mange bygdene på Fogo Island, lukter det saltkjøtt. Jeg stryker hendene over den forseggjorte duken på kjøkkenbordet, tøyremser i harmonerende farger er sydd sammen i symmetriske mønstre. Les mer «Ei reise til et av verdens fire hjørner: Øya Fogo på Newfoundland»
NOVEMBER 2017 – BOKMELDING: Forfatteren Eva Kristine Henriksen har tidligere gitt ut biografien «Ronny og jeg» (1996), og diktboka «Blikk» (2015). I 2016 kom romanen «Hvite kråker», som forteller om livet til karakteren Hanna. Vi følger enebarnet Hanna i barndommen og som ung voksen. Så møter vi henne igjen noen sommeruker når hun er 52 år gammel, mens hun er på heimtraktene for å være sammen med faren og mora.
Den lille familien flytter fra Lofoten til Øyjord ved Narvik for å drive en kafe og en kiosk. Etter at Hanna er ferdig i første klasse flytter de videre til Mo i Rana for å drive butikk. Derfra flytter de til Vancouver i Canada, før de kommer tilbake til Rana når Hanna er 17 år. Hun gifter seg ung, og får tre barn, to jenter, og sønnen Daniel. Han er født døv, noe som bringer familien til Trondheim og nærhet til døveskolen på Heimdal. Les mer «Mye på hjertet: Romanen «Hvite kråker» av Eva Kristine Henriksen»
2017: Første søndag i november er Allehelgensdag i Norge, en minnedag for alle helgener. Det er også en minnedag for de døde. I år har vi tre Eriksen-søstre og familiene våres fleire å minnes: faren våres som døde i pinsen 2014, og mora våres som døde rett etter påske i 2017. Denne teksten handler om ho mor Erna, som et felles takknemlig minne fra oss barn og barnebarn.
– Ho mor Erna visste alltid hva som måtte til. Som aleine jentunge i en gutteflokk på Stangnes på Sør-Senja på 1930 og -40-tallet hjalp ho til med brødrepass og daglig arbeid i hus og på gård. Far Konrad hadde vært sjømann og mor Sigrun lærer før de blei fiskarbønder på Stangnesgården, og i huset bodde også besteforeldre som deltok i oppdragelsen. Les mer «Til minne om mor Erna 1931-2017»
2017: En kald kveld i ishavsbyen er det varm og munter stemning innenfor glassveggene i en stor og kuplet sentrumsbygning: Tromsø bibliotek. I tredje høgda fyker et rødt lite prosjektil rundt på høye hæler, med hjerter dinglende fra øreflippene.
Det rødkledde prosjektilet er ”formutteren” Bente Pedersen (f. 1961) fra Skibotn i Storfjord. I kveld skal hun lansere en ny bokserie, med handling lagt til Tromsø på 1920-tallet. I kulissene venter både kake, kaffe og ”godteposer” med bøker (og strikkegarn med mønster) til publikum. Les mer «Forfatteren Bente Pedersen: Romantikk, nordlys og nordkalotthistorie»
JUNI 2017 – BOKMELDING: – I nesten tre år fulgte hun Mari Boine med kameraet, på konserter, på plateinnspilling, ute i naturen og også i det private livet til den samiske verdensartisten. Resultatet ble ei flott bok som i tillegg til foto også rommer korte tekster på engelsk og nordsamisk. De reflekterende tekstene er gode å hvile seg i når en blar seg gjennom denne foto-fortellinga. Les mer «Susanne Hættas fotobok: Et øyeblikk med Mari Boine»
MAI 2017 – BOKMELDING: En fin liten bok kom ut her nord i fjor. Det var Anne Sofie Balteskards beretning «På livets hav. Ekko av Anne-Sophies verden», som er levert uten sjangerbenevnelse. Når jeg kom i gang med lesinga, viste det seg at dette er en barndomsskildring fra Sør-Troms på midten av 1940-tallet. Omdreiningspunktet er hverdagsliv kombinert med den forunderlige tankeverdenen til ei lita jente, som er i alderen to til seks år underveis i historia.
TIFF 2017: Blod og hardt arbeid, uvær og drama, vakre seler, blank himmel og sol på isflak. Det er dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” vi snakker om.
Den nordnorske dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” (2016) ble ubetinget publikumsfavoritt og mottok Publikumsprisen på TIFF – den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2017. Filmpolitiet NRK kåret den til beste norske film på festivalen.
Bak Ishavsblod står filmskaperne Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen, som ble med skipper Bjørne Kvernmo og skuta ”Havsel” (F169A) på et tomåneders tokt i Vestisen i selfangstsesongen våren 2015. De var sjøl en del av mannskapet om bord mens de lager denne filmen, som de kaller for en action-dokumentar.
Les mer «”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen»
APRIL 2017 – BOKMELDING: Forfatterdebutanten Gerd Mikalsen (1957) har skrevet romanen «Farsmålet», som handler om jenta Alma, om pappaen hennes og om det samiske og det norske språket i ei bygd i Nord-Troms. Gjennom hovedpersonen, familien og bygdefolket skildrer forfatteren hvordan en hel folkegruppe på kysten av Troms mer eller mindre mistet det samiske morsmålet sitt i løpet av en generasjon.
Les mer ««Farsmålet». Gerd Mikalsens roman om fornorskninga, Alma, pappaen og språket»
Hvem er jeg da? Hvem innstifter blandingsfolkets dag? Hvem syr blandingsfolket sin drakt? Hvem broderer tinnmønstrene og støyper søljene våre? Hvem skriver ned vår grammatikk? Vi er like ulike som vi er mange, det er vårt fellestrekk. Slektstrærne våre forgreiner seg i et virvar over etniske grenser og landegrenser, språkgrenser og kulturelle tradisjoner. Les mer «I mitt etniske slektskart står det B»
OKTOBER 2016 – BOKMELDING: Et omfattende arbeid er lagt ned i den kulturhistoriske boka Hager mot nord. Nytte og nytelse gjennom tre århundrer. Boka er bygd opp av tretten artikler som spenner vidt tematisk og som til sammen forteller en god del av historia til de nordnorske hagene de siste tre hundreårene. En av ambisjonene med verket har vært å sette ”brokker av hagehistorie i nord” i en større sammenheng. Målet har vært å presentere forskningsbasert materiale både for folk med faginteresse og for et allment publikum, og bidra til å gjøre nordnorsk hagetradisjon til et eget forskningsfelt. Les mer «De nordlige hagenes historie. En omtale av boka «Hager mot nord. Nytte og nytelse gjennom tre århundrer»»
