Hvem har fortalt dem at de må kle seg så godt som nakne?

Høyden på hælene og lengda på skjørtene er omtrent den samme. De stolprer inn døra i følge og flokk. Kjolene og shortsene er tettsittende som korsetter og strekker seg så vidt over baken. Utringningene er dype, både foran og bak. Strømpene er gjennomsiktig bleke, som hvit hud.

Foto ©Hilde Kat. Eriksen

Det er mørk, kald oktoberkveld, 69 grader nord. Damene som strømmer inn er mellom 13 og 15 år gamle. De kan gå for å være 20, både på utseende, kropp og klær. Men de er fortsatt barn, på vei til å bli voksne. Det er nå de skal lære å dra grensene for seg selv og andre, bestyre sin egen kropp og andres tilnærmelser.
Hvem har fortalt dem at de må kle seg så godt som nakne? Les videre

Advertisements

Humor og hormon frå Finland


Esko-Pekka Tiitinen
Ulltoppane
Bokvennen, 2010, barn/unge, 128 sider
(Villapäät, Helsinki, Finland 2008)
Omsett frå finsk av Liv Hatle

Boka Ulltoppane handlar om femten år gamle Eino, som vil få orden på livet sitt. Musikk er hovudinteressa, og for å skaffe seg ein gitar, tek guten seg arbeid som avløysar på bestemora sin gard. Straks etter er bandet eit faktum. Kvalifikasjonen bandmedlemmane må ha, er at dei samla sett ikkje meistrar meir enn to akkordar. Saman med venene Tom og Osmo og venninna Teja (som han sjølvsagt liker ekstra godt) får Eino raskt dette bandet i gang. Den pratsame hovudpersonen får hendingsrekkene til å rulle av garde, og handlinga  akselererer kjapt. Finsklæraren på skolen tar tenning på bandprosjektet, og brått skal det bli musikal. Eino og bandet er tekstforfattarar, og det skal mellom anna bli framsyning på julefesten til Raudekrossen sitt lokallag. Les videre

Islam i Tromsø: Det handler om ungene

Hilde Kat. Eriksen, mor til tre,
Stakkevollan bydel i Tromsø.

Landsdelsavisa Nordlys har med artikkelserien ”Islam i Tromsø” rørt godt rundt i vår lokale fordomsgryte, og opp flyter ingredienser vi kanskje hadde håpet ikke fantes på menyen her.

Jeg skal ikke si noe fra eller til om dette. Jeg vil si noe om ungene. Om de som går på skoler og i barnehager, og som er det nye Nord-Norge. Mens vi voksne krangler i avisspaltene, er de allerede i gang med å prege det samfunnet de i framtida skal leve i som voksne, norske samfunnsborgere.

Jeg bor på Stakkevollan, i borettslaget ”Utsikten”. Eller, som det også kalles her i byen: ”gettoen”. Som slett ikke er en getto, men tvert imot en kulturelt blandet bydel i Tromsø. En getto er pr definisjon en bydel der ei separat befolkningsgruppe lever. Slik er det slett ikke her. Her er vi forskjellige, vi har flyttet hit fra mange steder i verden, og vi voksne som bor her har ikke nødvendigvis like verdier, et felles språk, eller lik oppfatning av hva som er bra påkledning og akseptabel oppførsel. Les videre