Ordkalotten 2015 – med KROPP som tema

Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival har i år KROPP som tema. Programmet blei presentert med stuntpoesi og dans.

Ordkalottens kunstnerutvalg presenterer festivalprogrammet for 2015. Foto: Hilde Kat. Eriksen
Ordkalottens kunstnerutvalg presenterer programmet for 2015. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Kunstnerutvalget i Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival presenterte tema og program for årets festival  (28. 9 – 4.10) på Bytorget i Tromsø Rådhus. Der var det også stuntpoesi og dans ved regjerende norgesmester i poesislam, Ane S. Grydeland og danseren Anne Katrine Haugen. Les videre

Advertisements

Hedwig and the angry inch – to halve blir en hel?

I går kveld var jeg på teater. Det var et stykke jeg hadde ønska å se, men jeg hadde ikke fått somla meg til å kjøpe billett. Høres det kjent ut? Så kom ei melding: – Blir du med på «Hedwig and the angry inch»?

Hedwig_Foto Gisle Bjorneby
Per Kristian Trollvik som Hansel & Hedwig. Foto: Gisle Bjørneby/ Hålogaland Teater

Ja, er heldigvis et lett ord å si, jeg blei med og plutselig var jeg der, i kafeen på Hålogaland Teater, med en kopp på kafébordet og en samtale i gang. Forestillinga blei annonsert og dørene åpna. Plutselig vandra vi innover et smug svært likt Lehne-Småttet mellom Grønnegata og Storgata i Tromsø sentrum. Oppslag og plakater over hverandre i lag på lag, tomme drikkebegre og annet bygate-rask langs veggene. Vi kom inn i en høylofta hall med bardisk innerst, tett i tett med folk, gruppevis sto menneskene der med glassene sine, samtaler, latter. Enkelte av oss stirra ned på billettene, lurte på om det virkelig var hit vi skulle? Var alt dette publikum, eller var det skuespillere i forkledning? Skulle det vise seg at det hele var en flashmob, ville alle andre plutselig bryte ut i Harlem Shake og vi alene skulle stå der med den hvite billetten knuga mellom fingrene, utpekt som de uforstående? Les videre

Destruktiv skjønnhet

I løpet av fem år har fotografen Zed Nelson besøkt atten land, der han har fotografert mennesker som lever av eller lar seg styre av skjønnhetsindustrien.

Utstillinga «Love me» på Perspektivet i Tromsø. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

I noen måneder nå (okt.2012 – jan. 2013) er Perspektivet Museum i Tromsø vert for fotoutstillinga ”Love me” av Zed Nelson. Ikke alle av bildene er for pingler. De viser  magefett og nesekirurgi, anorektikere, kroppsbyggere og skjønnhetsdronninger. Blant annet. Les videre

Forfall og avfall i litteraturen

I 2012 er ”Søppel” tema for Ordkalotten litteraturfestival, som arrangeres i Tromsø første uka i oktober. Det litterære programmet fokuserer på søppeldyngene, på menneskelig forfall og på klima.

Gjengen som holdt pressekonferanse og presenterte program og tema for Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival 4.-7. oktober 2012: SØPPEL.

Hva er søppel? Epleskrotter og sigarettsneiper på gata, eller søppellandskap der fattigfolk lever utenfor millionbyer? Er det menneskevrak, gjenglømt ved husveggene? Tankegods som avspeiler ondskap og menneskeforakt? Er det forfall, fellesskap som faller sammen, bygningsskjelett med gapende åpninger, mangel på fungerende infrastruktur, samfunn som går mot oppløsning? Les videre

Den tålmodige tiggeren i Tromsø

Vi kommer tilbake etter et halvår borte, og han er fortsatt her.

Utenfor den røde banken sitter han, smiler til oss, tar hver enkelt i handa, takker på norsk og gir oss velsignelser. Han er tromsøfolkets tigger, mannen med smilet og de snille øynene.

Den tålmodige tiggeren i Tromsø. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Ioan kommer fra Moldova, fra et område som fortsatt tilhører Romania. De siste årene har han hatt tilhold som tigger på gata i Tromsø. Ioan er blitt en velkjent skikkelse i byen, der han ydmyk og vennlig sitter ved hjørnet av ”rødbanken” i Storgata, smiler til alle og viser takknemlighet for alle skjerv som kastes i koppen hans. I løpet av tida i Tromsø har han vært intervjuet i flere medier, og han ble kringkastet på nasjonalt – og internasjonalt – nivå da han fikk låne ei leilighet i Tromsø jula 2010 – og etterlot leiligheta i prikkfri stand, med gaver til vertsfolket. Ioan liker Tromsø, og han gir uttrykk for at han møtes med respekt av så vel folket som av politiet i byen. En av grunnene til dette kan være at han ikke er kriminell, men framstår som en oppriktig, tålmodig og vennlig sjel – og slik treffer han kanskje den ofte (men ikke alltid) tillitsfulle tromsøværingen hjemme.

Tekst og foto: © Hilde Kat. Eriksen

Kryss av, gå videre

Advarsel: Inneholder sarkasmer, ironi, stereotypier, lettvinte overfladiskheter, kulturell innforståtthet, doble betydninger og irriterende mangel på spiss-formuleringer. Teksten viser til debattene som bølger i Tromsø i tilknytning til forslaget (som nå er trukket) om å innlemme kommunen i samisk språkforvaltningsområde. Samtidig har en ung og aktiv ungdomspolitiker (Venstre) – som også er leder av Amnestys ungdomsgruppe i Tromsø – lagt ut diskriminerende samevitser på twitteren sin. Dette har hun beklaget, og vitsene på Twitter er slettet. Men i kampens hete er det ingen snakk om å la nåde gå for rett.

To nasjoner, en stat. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Dette er trist, dette er ikke det Tromsø jeg vil tilbake til.
Ligger det nå et spørreskjema i byporten? ”Velkommen til Nordens Paris, Porten til Ishavet, mangfoldets og romslighetens by,  humorens lune rede!” Les videre

Å vere kjent der ein skriv: Margunn Hageberg

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Det fargar mitt språk og mitt skriveliv at det blei hit eg kom, seier Margunn Hageberg. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

Margunn Hageberg Containerflaum, Margbok 2010
Containerflaum er ein poetisk roman om kjærleiken mellom Marit og Arne, om korleis den utviklar seg gjennom fråver og samliv, møter og avreiser. Handlinga går føre seg i Tromsø.

Les videre

Å vere kjent der ein skriv: Kjersti Kollbotn

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Eg måtte kjenne den fysiske arenaen godt, seier Kjersti Kollbotn. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Kjersti Kollbotn: Eg er mamma, eg skal vere god (Cappelen Damm 2009)
Romanen  Eg er mamma, eg skal vere god handlar om Tove Vik. Ho er ansvarleg for utbygginga av den nye E8- vegen i Ramfjorden utanfor Tromsø, og ho er aleine om å oppdra dei to ungane sine, på tre og seks år. Ho slit med den forventa rolla som mor, og ho slit med seg sjølv.

Les videre

«Mari» – om kjærlighet og krig

Easterine Kire kom til Tromsø som fribyforfatter for noen år siden. I dag bor hun fortsatt i Tromsø, der hun arbeider som forfatter, og som fribykoordinator. I februar 2011 lanserte hun sin nyeste roman: Mari på Tromsø bibliotek og byarkiv.

Lanseringa av Easterine Kires roman, ”Mari”, på Tromsø bibliotek. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Under lanseringa i Tromsø hadde et tjuetalls mennesker funnet veien til biblioteket for å høre Easterine fortelle om boka, inkludert opplesning ved hennes datter Meme. Den historiske romanen Mari har vakt oppsikt i India, der den har fått mye oppmerksomhet og gode anmeldelser etter at den blei lansert der før jul 2010. Der har den allerede fått mange lesere, og nå er det kommet filmtilbud til forfatteren, så kanskje historia også blir til film. Les videre

Til syne gjennom orda


Margunn Hageberg
Containerflaum
Margbok, 2010,
roman, 90 sider

Margunn Hageberg (1950) debuterte som romanforfattar med boka Containerflaum, utgitt på MARGbok forlag i Tromsø hausten 2010. I 1998 var ho bokdebutant med diktsamlinga Reise i verk på Eide forlag. Det poetiske språket har ho ikkje lagt i frå seg i arbeidet med Containerflaum, romanen gir lesaren rom for meddikting og språkleg refleksjon.

Det er ein mild tone og ei openheit i forteljemåten. Forfattaren lar det vere pausar og hol i forteljinga, og ho lar dei to personane kome tilsyne gjennom korte skildringar og mange replikkar. Boka inneheld ikkje så mykje om samfunn, miljø og ytre handling, det meste av forteljinga dreier seg om dei to hovudpersonane og om relasjonen mellom dei. Les videre