Østenfor solen – vestenfor norsk. Betraktninger om kjærlighetsromanen «Østenfor solen» av Julia Gregson

En spennende kjærlighetsroman, men den norske oversettelsen er ikke fullgod.

Østenfor Solen
Østenfor solen – vestenfor norsk. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

I februar i år er jeg på reise til Norge. Innom bokhandelen på Gardermoen griper jeg tak i en roman med fin forside og en baksidetekst som lover ”en fengslende bok som gir innblikk i både indisk og britisk kultur i en avgjørende epoke for begge land.” Boka «Østenfor solen» (2008) er skrevet av den britiske forfatteren og journalisten Julia Gregson.

Jeg kjøper pocketboka i norsk oversettelse (2010), fra forlaget Vigmostad & Bjørke. ”En historisk roman på sitt beste” lover baksideteksten videre. Fint, jeg har mange timer å vente før flyet nordover tar av, jeg slår meg ned i en stol og åpner boka. Les mer «Østenfor solen – vestenfor norsk. Betraktninger om kjærlighetsromanen «Østenfor solen» av Julia Gregson»

Reklamer

Humor og hormon frå Finland. Esko-Pekka Tiitinens ungdomsroman «Ulltoppane», til norsk ved Liv Hatle


Esko-Pekka Tiitinen
Ulltoppane
Bokvennen, 2010, barn/unge, 128 sider
(Villapäät, Helsinki, Finland 2008)
Omsett frå finsk av Liv Hatle

Boka Ulltoppane handlar om femten år gamle Eino, som vil få orden på livet sitt. Musikk er hovudinteressa, og for å skaffe seg ein gitar, tek guten seg arbeid som avløysar på bestemora sin gard. Straks etter er bandet eit faktum. Kvalifikasjonen bandmedlemmane må ha, er at dei samla sett ikkje meistrar meir enn to akkordar. Saman med venene Tom og Osmo og venninna Teja (som han sjølvsagt liker ekstra godt) får Eino raskt dette bandet i gang. Den pratsame hovudpersonen får hendingsrekkene til å rulle av garde, og handlinga  akselererer kjapt. Finsklæraren på skolen tar tenning på bandprosjektet, og brått skal det bli musikal. Eino og bandet er tekstforfattarar, og det skal mellom anna bli framsyning på julefesten til Raudekrossen sitt lokallag. Les mer «Humor og hormon frå Finland. Esko-Pekka Tiitinens ungdomsroman «Ulltoppane», til norsk ved Liv Hatle»