Et rikt liv, uten skam. Om Hans Kristian Eriksen

Allehelgensdag 2014: Sist sommer gikk far min bort. Han var en mann som ikke skamma seg over bakgrunnen sin. Han hadde ingenting å skamme seg over.

hakre

Begge foreldrene hans hadde ei helse som gav dem ekstra utfordringer, og tida de levde i var knager, men de hadde omsorgsevne nok. De eide ikke nåla i veggen. De eide heller ikke veggen nåla kunne stått i. Men de eide tilstrekkelig med kunnskap, utholdenhet og styrke til å bringe ni barn gjennom barndommen og inn i voksenlivet.

«Vi var de fattigste, men vi var de reineste», sa ei av tantene mine. Det var ikke evnene det mankert på, det var økonomien. De var ikke aleine om det. Far min og søsknene var født på 1920- og 30-tallet, i det lille fiskeværet Indre Kiberg ved Varangerfjorden. Det var depresjonstid i verden, og snart skulle en verdenskrig falle ned over dem. Det var knapt for alle i været. Rik eller fattig er man i forhold til de man sammenligner seg med. De andre, rundt deg. Les mer «Et rikt liv, uten skam. Om Hans Kristian Eriksen»

Mannen som ikke kokte poteter. Om Hans Kristian Eriksen (1933-2014)

Første pinsedag 2014 vandra faren min, Hans Kristian Eriksen videre. Denne teksten handler om ham. Stykket er skrevet som et foredrag til Historisk Seminar høsten 2012 (for Historisk forening i Tromsø).

Etter folkeskole og en vinter på fiske, reiste Hans Kristian (til høyre), søstra Randi og vennen Oddvar (Larsen) Støme ut for å gå på skole. Svanvik folkehøgskole var evakuert til Finnfjordbotn vinteren 1948/1949. Oddvar og Hans Kristian fulgtes siden gjennom utdanningsårene. (Fotograf ukjent).
Etter folkeskole og en vinter på fiske, reiste Hans Kristian (til høyre), søstra Randi og vennen Oddvar (Larsen) Støme ut for å gå på skole. Svanvik folkehøgskole var evakuert til Finnfjordbotn vinteren 1948/1949. Oddvar og Hans Kristian fulgtes siden gjennom utdanningsårene. (Fotograf ukjent).

– Ka i f.. e det du holder på med, det her er ikke bokkstava, gutt! Det var den eldste broren til faren min som uttrykte seg sånn da han oppdaga at den voksne lillebroren var begynt å bygge ut på hytta i Komagvær. Det han gav uttrykk for var familiens manglende tru på Krestjan sine praktiske evner – og en understreking av at familien så på språk og skrift som hans verktøy i verden. Les mer «Mannen som ikke kokte poteter. Om Hans Kristian Eriksen (1933-2014)»