Dikt om historie og levd liv

Reidun Mellem har samla og gitt ut eigne dikt frå eit langt liv. Frå før av har forfattaren ei lang rekke titlar bak seg i løypa, før det blei ført opp ei diktbok på lista.

Mellems diktForfattaren og læraren vaks opp i Nord-Troms på 1930 og – 40-tallet, og tema for forfattarskapen hennar er klårt prega av denne bakgrunnen. Tidlegare utgivingar handlar mellom anna om andre verdskrig, om kvenkultur og –historie, og om den religiøse rørsla rundt Lars Levi Læstadius. Les videre

Nordområde-utstillinga

«Eksotiske Finnmark. Vilt, vakkert og nådeløst! Med eksotiske samer, reinsdyr og midnattsol lokkes turister til Sápmi.»  

Hammerfest. Foto: Marion Palmer
Hammerfest. Foto: Marion Palmer

– Forfatteren Marion Palmer ytrer seg velskrevet og skarpt, med humor og ironi om planlagt mineralutvinning, gruvedrift og avfallsdeponi i Kvalsund i Finnmark. Les artikkelen Nordområdesatsingas utstillingsvindu på Nordnorsk Magasins blogg.

Å leve med noen som skiller seg ut

Boka TomArent har en hjerneskade er utstyrt som ei barnebok, med stor skrift, korte linjer og flotte, fargerike illustrasjoner. I baksideteksten presiseres det at boka er ment for store barn og voksne lesere.
BOK TomArent
Magne Domantrener Skåden
TomArent har en hjerneskade
Skánid Girjie 2013, 71 s.
Illustrert av Solfrid Fjellaksel Pedersen

I boka TomArent har en hjerneskade fortelles det om barn med hjerneskade, og det fortelles om søsken, foreldre, lærere og klassekamerater til hjerneskadde barn. Dette er godt utført, handlinga er satt inn i en konkret sammenheng og i hovedsak knytta til en navnløs klassekamerat av TomArent.

Les videre

Fotoalbum med historier

BOK forlengesideniskibotnJan Erik Grape
… for lenge siden, i Skibotn
Forfatterens egen utgivelse, 2013

 

Boka … for lenge siden, i Skibotn er bygd opp rundt gamle bilder, og rundt forfatteren Jan Erik Grape sine minner fra oppveksten i Skibotn i Troms på 1950-tallet. Dette er supplert med informasjon fra muntlige kilder og skriftlig materiale.

Bildene, hentet fra familiealbum, viser bilturer, fotturer og skiturer. Fotballkamper og skirenn. Bygninger, kjøretøy og handel. Læstadianerstevne, barnedåp, bryllup og begravelser. Dette er dagligliv, sorg og fest i Skibotn gjennom 1900-tallet. Her er konfirmanter i dobbeltspent dress, og kaller med hatt. Leende unge kvinner i hvite bluser, og kjerringer med skaut. Oppspilthet og alvor. Feiring og dans. Oppstilte bilder og situasjonsbilder. Les videre

Dokumentasjon og fortelling

BOK Samiske Stedsnavn«Samiske stedsnavn i Skánik/Skånland»
Asbjørg Skåden og Sigbjørn Skåden, red.
Skánid Girjie 2013, 216 s. Fotoillustrert.

 

Samiske stedsnavn har vist seg å være et omstridt tema i flere områder av Nord-Norge. Slik er det også i Skånland og Evenes. Men lov om stedsnavn (1993) forpliktet kommunen til å dokumentere også de samiske stedsnavnene.

Boka Samiske stedsnavn i Skánik/Skånland inneholder samiske stedsnavn med norsk forklaring, dette er systematisk presentert, navnene er nummerert og gjenfinnes i kart og fotografier i boka. Disse navnene har i stor grad ikke vært skriftliggjort tidligere, men har eksistert i muntlig form. Med det arbeidet som nå er gjort, er dette rike navnematerialet gjort tilgjengelig og forståelig både for samiske og norske språkbrukere. En omfattende innsats ligger bak verket. I et forklarende forord går det fram at over hundre personer har deltatt i innsamlinga av navn i regionen.  Les videre

Vi som blei fornorska

logominigroenn”Språkåret 2013 skal bli ei raus feiring av språklege skilnader og mangfald”. Sitat frå Språkåret.

Mange språk har blitt oss til del her i Nord-Norge. I tillegg til norsk finnes flere samiske språk og dialekter, og også ulike nyanser av finsk og kvensk. Men etter hvert har det norske språket blitt førstespråk også i mange familier der besteforeldre, oldeforeldre eller tippoldeforeldre har hatt andre morsmål. Årsakene er mangslungne. Vi kan peike på myndighetenes fornorskningsarbeid som foregikk over en lang periode, fra siste delen av 1800-tallet fram til etterkrigstida. Les videre

Hvem er vi, om språket dør?

Språkdebatt Heading

Finnes kulturen om språket er blitt borte, eller dør kulturen når språket dør? Språk endrer seg, språk dør ut, – og språk revitaliseres. Språk er symbol på frigjøring og selvstendighet – og nasjonalisme. Kan kultur overleve eller revitaliseres når språket forsvinner?

SEPTEMBER 2013: I anledning Språkåret 2013 stiller vi spørsmål rundt språkdød vs levende kultur under debatten ”Hvem er vi, om språket dør?”. Les videre