Rebus. Bok og by.

Jeg flytter til en fredelig by, og leser krim om byen jeg prøver å bli kjent med.

RankinsRebus
Rankins Rebusbøker

Anna peker mot Arden Street, en dag vi er på vei tilbake etter en tur på Salisbury Craigs i Holyrood Park.
– Der bor han, sier hun.
– Hvem, Ian Rankin? spør jeg. Jeg veit at forfatteren bor ikke så langt unna henne.
– Nei, Rebus, sier Anna, – den oppdikta detektiven.
Slik gjør vi oss kjent i byen, og i språket. Både Anna og jeg kom hit til Edinburgh, Skottlands hovedstad sist sommer. Ingen av oss har et lokalt, engelskspråklig jobb- eller studiemiljø å gå til – eller lære i. Vi må finne vår egen vei inn i dialekten, kulturen, byen og historia. En vei går gjennom daglig liv, møter med naboer eller andre som vi blir kjent med her, og gjennom jevnlige besøk på butikker, kafeer, biblioteket, museene og galleriene, eller kurs og andre organiserte aktiviteter. Les videre

Advertisements

Østenfor solen – vestenfor norsk

En spennende kjærlighetsroman, men den norske oversettelsen er ikke fullgod.

Østenfor Solen
Østenfor solen – vestenfor norsk. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

I februar i år er jeg på reise til Norge. Innom bokhandelen på Gardermoen griper jeg tak i en roman med fin forside og en baksidetekst som lover ”en fengslende bok som gir innblikk i både indisk og britisk kultur i en avgjørende epoke for begge land.” Boka «Østenfor solen» (2008) er skrevet av den britiske forfatteren og journalisten Julia Gregson.

Jeg kjøper pocketboka i norsk oversettelse (2010), fra forlaget Vigmostad & Bjørke. ”En historisk roman på sitt beste” lover baksideteksten videre. Fint, jeg har mange timer å vente før flyet nordover tar av, jeg slår meg ned i en stol og åpner boka. Les videre

Gassmannen ringer alltid to ganger

Det ringer på. Det   RIIIIIIIIIINGER på. Jeg sitter i senga og leser, ja, dere som kjenner meg, det er lørdag morgen, klokka er litt over ni og jeg er faktisk ennå i senga. Jeg leser en dameroman jeg kjøpte i går på en av de mange veldedighetsbutikkene i nabolaget.

En Sophie Kinsella-roman, eller, rettere sagt ”SOPHIE KINSELLA writing as Madeline Wickham”-roman. Forvirrende nok er sistnevnte navn forfatterenes eget. Jeg har nettopp lest et intevju med Kinsella i et av de mange skribentmagasinene her i Storbritannia. Og joda. Jeg SA til meg selv på bruktbutikken at bokkjøpet var ment for kanskje å fravriste forfatteren noen skriveknep. Etter tolv linjer er jeg fanget av handlinga. På side 183, akkurat i det Heather, den ondsinnede ”later som om vi er beste venner” fra fortida enda en gang skal til å knytte nok en maske i hevngarnet hun planlegger å sette fast den alltid snille og lett utnyttbare Candice i, fordi Candices far en gang i tiden lurte Heathers far, da er det at det ringer på. Flere ganger og lenge. Det må være noe dramatisk på gang. Les videre

Å vere kjent der ein skriv: Margunn Hageberg

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Det fargar mitt språk og mitt skriveliv at det blei hit eg kom, seier Margunn Hageberg. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

Margunn Hageberg Containerflaum, Margbok 2010
Containerflaum er ein poetisk roman om kjærleiken mellom Marit og Arne, om korleis den utviklar seg gjennom fråver og samliv, møter og avreiser. Handlinga går føre seg i Tromsø.

Les videre

Å vere kjent der ein skriv: Kjersti Kollbotn

Tre romandebutantar om staden: Dei siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanane sine. Eg bad dei seie eit par ord om staden – kva for betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Eg måtte kjenne den fysiske arenaen godt, seier Kjersti Kollbotn. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Kjersti Kollbotn: Eg er mamma, eg skal vere god (Cappelen Damm 2009)
Romanen  Eg er mamma, eg skal vere god handlar om Tove Vik. Ho er ansvarleg for utbygginga av den nye E8- vegen i Ramfjorden utanfor Tromsø, og ho er aleine om å oppdra dei to ungane sine, på tre og seks år. Ho slit med den forventa rolla som mor, og ho slit med seg sjølv.

Les videre

Å være kjent der en skriver: Henning H. Wærp

Tre romandebutanter om stedet: De siste par åra har m.a. Kjersti Kollbotn, Henning Howlid Wærp og Margunn Hageberg brukt Tromsø som arena for handlinga i debutromanene sine. Jeg ba dem si et par ord om stedet – hvilken betyding hadde Tromsø, byen og omlandet i arbeidet med debutromanen?

– Jeg liker romaner der settingen er veldig distinkt, sier Henning Howlid Wærp. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Henning Howlid Wærp: E8 Nord (Margbok 2010)
Romanen E8 Nord handler om John som er kommet hjem til Norge fra et militært oppdrag i Kosovo. Han flytter til Ramfjorden utenfor Tromsø, og bruker tida si på å kjøre fram og tilbake på E8, fra Nordkjosbotn, til Tromsø og til øyene utenfor byen.

Les videre

«Mari» – om kjærlighet og krig

Easterine Kire kom til Tromsø som fribyforfatter for noen år siden. I dag bor hun fortsatt i Tromsø, der hun arbeider som forfatter, og som fribykoordinator. I februar 2011 lanserte hun sin nyeste roman: Mari på Tromsø bibliotek og byarkiv.

Lanseringa av Easterine Kires roman, ”Mari”, på Tromsø bibliotek. Foto: © Hilde Kat. Eriksen

Under lanseringa i Tromsø hadde et tjuetalls mennesker funnet veien til biblioteket for å høre Easterine fortelle om boka, inkludert opplesning ved hennes datter Meme. Den historiske romanen Mari har vakt oppsikt i India, der den har fått mye oppmerksomhet og gode anmeldelser etter at den blei lansert der før jul 2010. Der har den allerede fått mange lesere, og nå er det kommet filmtilbud til forfatteren, så kanskje historia også blir til film. Les videre

Til syne gjennom orda


Margunn Hageberg
Containerflaum
Margbok, 2010,
roman, 90 sider

Margunn Hageberg (1950) debuterte som romanforfattar med boka Containerflaum, utgitt på MARGbok forlag i Tromsø hausten 2010. I 1998 var ho bokdebutant med diktsamlinga Reise i verk på Eide forlag. Det poetiske språket har ho ikkje lagt i frå seg i arbeidet med Containerflaum, romanen gir lesaren rom for meddikting og språkleg refleksjon.

Det er ein mild tone og ei openheit i forteljemåten. Forfattaren lar det vere pausar og hol i forteljinga, og ho lar dei to personane kome tilsyne gjennom korte skildringar og mange replikkar. Boka inneheld ikkje så mykje om samfunn, miljø og ytre handling, det meste av forteljinga dreier seg om dei to hovudpersonane og om relasjonen mellom dei. Les videre

Lys over songskatt

Terje Aarseth
Den nynorske songskatten
Fagbokforlaget, 2009
Sakprosa, 205 sider

Boka Den nynorske songskatten fortel historia om femten klassiske nynorsksongar, frå perioden 1860-1931. To av songane kan skrivast tilbake til Elias Blix, ”Gud signe vårt dyre fedreland” og ”Å eg veit meg eit land”. Forfattaren Terje Aarseth har òg tatt med songar som ”Den fyrste songen”, ”Nordmannen” (”Mellom bakkar og berg”) og ”Fagert er landet”, ”Det lyser i stille grender” og ”Blåmann” i utvalet.

Terje Aarset er førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda, og aktiv musikar. Han har redigert og gitt ut fleire sakprosabøker om mellom anna litteratur, språk, lokalhistorie og musikk. Han har nytta ein tverrfagleg innfallsvinkel i arbeidet med Den nynorske songskatten, der han har arbeidd grundig og vel med å finne relevant informasjon om melodi så vel som tekst, om komponist så vel som forfattar for songane. Les videre

Innvandrererfaringer

Thor Robertsen (red)
Den finske arven
En antologi om det finske Finnmark
Norsk-finsk forbund, sakprosa, 264 sider

 

Den finske arven er en antologi gitt ut i Norge av Norsk-finsk forbund. Redaktør er Thor Robertsen, som med seg i redaktørgruppa har hatt trioen Olav Beddari, Nils Petter Pedersen og Morten Thuv, som alle har tilhørighet i Varangerområdet i Øst-Finnmark.

Boka er delt i tre bolker, som tar for seg henholdsvis hvor de finske innvandrerne kom fra, hvordan de har påvirket samfunnet i nord, og som en avslutning forsøker redaksjonen å plassere seg i debatten om det finske i Norge. Halvparten av artikkelforfatterne er norske etterkommere etter finske innvandrere i Øst-Finnmark, bak mange av de andre bidragene står finlendere med et forhold til den nordnorske landsdelen. Les videre