Utdanning – hvorfor det? Om å finne en jobb som passer deg.

La det først være sagt: At jeg skulle ta høgere utdanning var forventa av meg. Men veien fram mot sjøl å ha tru på at akademisk skolering var noe for meg, gikk via en garnbutikk.

Foto: Sissel H. Eriksen
Gymnasiast. Foto: Sissel H. Eriksen

Knapt fylt femten kom jeg ut av ungdomsskolen med middelhavsfarerens vitnemål i veska. Alt jevnt godt, men ingen særdeles gode resultat.  Likevel nok til å komme inn på det gamle ”landsgymnaset”, der Godt ikke var godt nok (noen husker den gamle karakterskalaen). Vidaregåande skule het det da jeg kom dit – medbrakt en grønnmalt eplekasse fylt med bøker og småting for tre års internatliv.

Les mer «Utdanning – hvorfor det? Om å finne en jobb som passer deg.»

Masteroppgaven – Hvordan begynne?

Mandag 13 januarMandag 13. januar. Klokka 08.50 har jeg time hos tannpleieren. Oppdager at jeg har beregna feil avgangstid fra heimen. Må ta en buss som går 15 minutt før planlagt. Det er to minutt til. Jeg rekker det akkurat. Bussen forsinkes 10 minutt på turen. Jeg rekker tannpleiertimen akkurat. Tannpleieren strekker meg opp fordi jeg ikke bruker riktig type tanntråd. Jeg drar kortet, og rekker akkurat å kaste meg på bussen tilbake. Les mer «Masteroppgaven – Hvordan begynne?»

Egeberg sine bøker og eg

Joda, eg nemner meg sjølv her i tittelen, for dette er ein sutrepost. Skjønt, eg er omgjeve av bøker, så kva har eg å klage på?

NokkelbokFør sommaren fikk eg meg ein kortids-deltidsjobb ved universitetet i byen der eg bor. Tilsettinga kom i midten av mai, og no er september over middagshøgda. Eg er av desse som har kontor heime. Men – det kan vere fint å vere i nærleiken til miljøet ein arbeider med. Og då eg i juni spurde pent etter kontorplass ved instituttet, fikk eg lov til å dele eit kontor med ein annan deltidsarbeidar i eit par veker. Avtalen var eigentleg fin, eg skulle råde over kontoret tre dagar for veka, dei siste to dagane høyrte til den andre brukaren. Les mer «Egeberg sine bøker og eg»

En perleglad skribent, som har vunnet en førstepris.

Foto ©Hilde Kat. Eriksen

Sist tirsdag dukket en overraskende e-post opp i epostkassen min. – Gratulerer, sto det, og så noe om å ha vunnet en førstepris. Det var ikke spekekjøttlåret utlodda av Borgtun Skolekorps jeg hadde vunnet, men førsteprisen for prosatekst i magasinet Stemmers årlige tekstkonkurranse, tema ”Underveis”. Les mer «En perleglad skribent, som har vunnet en førstepris.»

Mens måsen venter

Havet er grått som blikktaket utenfor vinduet på bryggeloftet. Vinden går innover fjorden og pynter på bølgene med små, kvite kremtopper. På kaistolpen kviler måsen, han ser utover mot fjordmunnen, mot småbåten som gynger der. Langs havlinja er krattet høstgrønt, snart på vei mot brunt.
Snart skal det komme noen. Vi skal snakke, og tenke på bygda og tida, vegene som ligger der, båtene som må lenger ut for å ta fisken, bilene som bringer oss raskt rundt, kaffen som skjenkes i krusene, kaken som er bedre enn andre kaker, fisken som ikke bare er en fisk, forskerne som vil vite noe om samfunnet, filosofene som spør om språket, og forfatterne som skriver alt sammen ned.


Takk til de som kom, for samtalen og samværet.
Ersfjordbotn, 25. august 2012.
©Hilde Kat. Eriksen 

Helen, husløs

– It’s a waste of life, sier Helen. 

Stemmen er klar og høy, men ansiktet og øynene er opphovnet. Hun sitter ved en søppelkonteiner mellom stasjonen og puben. Når hun ikke sitter der, ligger teppet hennes sammenbrettet under konteineren.

Vi passerer, og putter noen mynter i lua hun har foran seg. Eller hun får et beger med varm kakao fra kaffekiosken like ved. – Kaffe er for sterkt, sier hun. Vi ler. Men Helen insisterer på at hun ikke ruser seg. I alle fall ikke på annet enn alkohol. Det er flere uker siden sist jeg så henne, men nå sitter hun her ved konteineren igjen. Hun har det blonde håret i stram hestehale, og luggen er festet med søte kliper på toppen av hodet. Hun ler, og vifter meg av gårde. Les mer «Helen, husløs»