Filmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne”. En action-dokumentar fra Vestisen

 

 

FILM Ishavsblod jpegBlod og hardt arbeid, uvær og drama, vakre seler, blank himmel og sol på isflak. Det er dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” vi snakker om.

Den nordnorske dokumentarfilmen ”Ishavsblod – De siste selfangerne” (2016) ble ubetinget publikumsfavoritt og mottok Publikumsprisen på TIFF – den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2017.  Filmpolitiet NRK kåret den til beste norske film på festivalen.

Bak Ishavsblod står filmskaperne Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen, som ble med skipper Bjørne Kvernmo og skuta ”Havsel” (F169A) på et tomåneders tokt i Vestisen i selfangstsesongen våren 2015. De var sjøl en del av mannskapet om bord mens de lager denne filmen, som de kaller for en action-dokumentar.

Les videre

Advertisements

Familiebildet: Hvorfor tier mormor?

Yvonne Thomassen fra Alta laget i 2012 en timelang dokumentarfilm, eller skal vi si familiefilm, som hun gav navnet Familiebildet

Yvonne Thomassen. Foto: TIFF 2013
Yvonne Thomassen. Foto: TIFF 2013

Denne høsten (2014) markerer vi at det er 70 år siden frigjøringa, tvangsevakueringa og brenninga av Finnmark og Nord-Troms. Og akkurat tvangsevakueringa viste seg å være en viktig faktor i familiehistoria til filmskaperen Yvonne Thomassen. Denne høsten vises filmen på NRK, og den er på skoleturne med Den kulturelle skolesekken. Les videre

Kvinna som trudde på framskritt

I går var eg på teater. Der lærte eg om livet til ein pioner.

Elsa Laula Renberg. Foto: Tromsø Museum
Elsa Laula Renberg. Foto: Tromsø Museum

Jauda, eg veit det var 19. november i går, med kunstnaraksjon og oppmoding om å ikkje bruke kunst eller kulturtilbod, jamvel dekkje til det du hadde av kunst og litteratur for å protestere mot kutt i regjeringas kulturbudsjett. Men denne tysdagen var den dagen eg hadde høve til å sjå akkurat dette stykket.

Stykket handla om Elsa Laula Renberg, ein pioner i den spennande tida først på 1900-talet då så mange kjempa for framskritt både i samfunnet og i kunsten. Ho var kvinne og same, og så nær sagt ustoppeleg arbeidet sitt for å organisere samefolk og kjempe for å gi folka ein plass i det norske (og svenske) samfunnssystemet. Les videre

Hedwig and the angry inch – to halve blir en hel?

I går kveld var jeg på teater. Det var et stykke jeg hadde ønska å se, men jeg hadde ikke fått somla meg til å kjøpe billett. Høres det kjent ut? Så kom ei melding: – Blir du med på «Hedwig and the angry inch»?

Hedwig_Foto Gisle Bjorneby
Per Kristian Trollvik som Hansel & Hedwig. Foto: Gisle Bjørneby/ Hålogaland Teater

Ja, er heldigvis et lett ord å si, jeg blei med og plutselig var jeg der, i kafeen på Hålogaland Teater, med en kopp på kafébordet og en samtale i gang. Forestillinga blei annonsert og dørene åpna. Plutselig vandra vi innover et smug svært likt Lehne-Småttet mellom Grønnegata og Storgata i Tromsø sentrum. Oppslag og plakater over hverandre i lag på lag, tomme drikkebegre og annet bygate-rask langs veggene. Vi kom inn i en høylofta hall med bardisk innerst, tett i tett med folk, gruppevis sto menneskene der med glassene sine, samtaler, latter. Enkelte av oss stirra ned på billettene, lurte på om det virkelig var hit vi skulle? Var alt dette publikum, eller var det skuespillere i forkledning? Skulle det vise seg at det hele var en flashmob, ville alle andre plutselig bryte ut i Harlem Shake og vi alene skulle stå der med den hvite billetten knuga mellom fingrene, utpekt som de uforstående? Les videre

Styrke, kraft og vilje i «Äta Sova Dö»

Tjue år gamle Raša i ”Äta Sova Dö” har styrke, kraft ogvilje til å klare seg gjennom det som dagene måtte ha å by på av motstand eller medgang i den svenske hverdagen på landsbygda.

ETA SOVA DO2

Filmskaperen Gabriela Pichler (født i 1980) har valgt å legge handlinga til et miljø hun kjenner godt fra oppveksten. Filmfortellinga foregår på landsbygda i Skåne, filmen er befolka med det vi kaller ”alminnelige folk”, for det meste innvandrerarbeidere. Igjenkjennbart for de av oss med røtter i innvandrerbefolkninga som fra siste del av 1800-tallet og framover er kommet til Nord-Norge for å arbeide i gruver, dra på fiske eller fiskearbeid og alt annet av arbeid som det er mulig å leve av på den nordligste kysten. Filmskaperen er sjøl innvandreretterkommer, med mor fra Bosnia og far fra Østerrike.

Les videre

Å vise og bli vist nåde

”Jeg er ikke et slikt menneske”, sier hovedpersonen Maria om seg selv i filmen ”Nåde”. Hun er ikke en som kjører videre etter å ha kjørt på noen. Gjennom en mørk, subarktisk vinter lever hun med sin egen smerte og fortielse.

Niels og Maria flytter sammen med tenåringssønnen Markus fra Tyskland til Hammerfest i Finnmark. Niels jobber på gassanlegget på Melkøya, Maria jobber på sykehuset – med mennesker i den siste livsfasen. Markus går på ungdomsskolen. Hver av de tre kommer i løpet av filmfortellinga i situasjoner som utfordrer ærligheta deres, og de gjør valg som etter hvert gnager seg inn i samvittigheta til hver enkelt av dem.

Jürgen Vogel som Niels i filmen "Nåde", innspilt i Hammerfest.
Jürgen Vogel som Niels i filmen «Nåde», innspilt i Hammerfest.

Maria ser andres smerte hver dag i jobben sin, mens Niels er lukket i sin noe avstumpede verden av jobb og damer. Ja, han er ganske enkelt en ”fettoter”, som man ville sagt her i traktene. Og han viser lite innlevelse i hvordan livet i Finnmark oppleves av sønnen Markus. Les videre

Når grenser krysses

Filmen som åpner TIFF 2013 (Tromsø internasjonale filmfestival) er ”Før snøen faller” av regissøren Hisham Zaman (1975). I arbeidet med manus har regissøren samarbeidet med forfatteren Kjell Ola Dahl.

Før snøen faller. I Tromsø: manusforfatter Kjell Ola Dahl, skuespiller Bahar Özen og regissør Hisham Zaman. Foto: Ingun A Mæhlum/ Tromsø International Film Festival
Før snøen faller. I Tromsø: manusforfatter Kjell Ola Dahl, skuespiller Bahar Özen og regissør Hisham Zaman. Foto: Ingun A Mæhlum/ Tromsø International Film Festival

Historia er fint bygd opp. Handlinga utspiller seg på landsbygda i irakisk Kurdistan, i Istanbul i Tyrkia, i Hellas, Berlin og i og utenfor Oslo. Filmen starter i Kurdistan, og gjennom reisa den unge gutten Siyar gjør fra heimbygda og fram til Oslo, dukker det opp korte minneglimt hjemmefra. Til slutt ender vi i den kurdiske landsbyen igjen, sirkelen er sluttet. Les videre

Komedie og konflikt – fordommer og fellesskap

(scroll down for english version)

En komedie, står det i programmet. Ja, ”Filmistaan” er en artig film. Latter og glede, sang, dans, populærmusikk og filmsitater. Men dette er under overflata og inntil beinet en film om grenser og konflikt mellom to land som ble separert i 1947: India og Pakistan. Og en film med et klart budskap.

Sunny og Aftab engasjerer landsbyfolket i lokal filminnspilling i filmen "Filmistaan".
Sunny og Aftab engasjerer landsbyfolket i lokal filminnspilling i  «Filmistaan».

Den indiske skuespilleren Sunny går på auditions for å få roller i Bollywood-filmer, men han har liten suksess. Så får han jobb som assistent for et amerikansk filmcrew. Under innspilling i grenseområdet Rajasthan blir han ved en feiltakelse kidnappet av religiøse fundamentalister og deretter holdt som fange i en pakistansk landsby, med to fundamentalister som fangevoktere. Les videre

Pink power på TIFF 13

Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) hadde i 2013 utvidet festivalen med en ekstra dag i forkant, og allerede mandag morgen valset festivalgjengere rundt i Tromsø sentrum med programfolderne og festivalarmbandene sine.

Denne første dagen på TIFF 13, gikk jeg for indisk. Først en dokumentar og deretter en fiksjonsfilm. Jeg angrer ikke.

The Gulabi Gang. Kvinna som starta bevegelsen, Sampat Pal Devi lengst til høyre.
The Gulabi Gang. Kvinna som starta bevegelsen, Sampat Pal Devi lengst til høyre.

”Gulabi Gang” er en dokumentarfilm som er aktuell, i øyeblikket høyst aktuell. Den følger kvinner i Bundelkhand-regionen i India som slutter seg sammen i bevegelsen The Gulabi Gang (Den rosa gjengen). Kvinnene i rosa sarier verver kvinner i landsbyer, for å gjøre en innsats lokalt mot vold, mishandling, undertrykking, korrupsjon og urettferdighet i det indiske samfunnet. Omlag 150 000 kvinner er med i Gulabi Gang. Les videre

Sølvmåne-Stallo fra Sørfold

Mytisk og mystisk – spennende og engasjerende er det der ”Stallo sover ikke når sølvmånen skinner” framføres. Et ungt publikum er fanget av Røyskattkompaniets fortelling, scenografi og framføring.

Sissel Horndal og Eirin Edvardsen (til høyre) har sammen skapt den spennende forestillinga Stallo sover ikke når sølvmånen skinner, bygd på myter om Stallo. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen
Sissel Horndal og Eirin Edvardsen (til høyre) har sammen skapt den spennende forestillinga Stallo sover ikke når sølvmånen skinner, bygd på myter om Stallo. Foto: ©Hilde Kat. Eriksen

Figur- og fortellerforestillinga Stallo sover ikke når sølvmånen skinner er skapt av Sissel Horndal og Eirin Edvardsen, begge fra Sørfold. Manus er skrevet av Sissel, som også har utvikla scenografien og maskefigurene. Hun er fra Mørsvikbotn i Sørfold, og er forfatter, illustratør og billedkunstner. Eirin kommer også fra Sørfold. Hun er profesjonell forteller og det er hun som framfører forestillinga. Les videre