FROST OG FLUKT: Flyktninger i Europa – kan vi gjøre vinteren varmere?

Her jeg sitter ser jeg den første snøen klistre seg fast til et halvfrossent hagebord på borettslagsverandaen, og flammene fra fire kubbelys speiler seg i oktobervinduet. Jeg tar adventen på forskudd nå mens jeg skriver, kjøpte kjeks og noen mandler forestiller julebaksten og et vakkert glass med drikke hviler på bordkanten (de som kjenner meg, veit at det mest sannsynlig er vann i det glasset).

En varmere vinter? Foto: Hilde Kat. Eriksen
En varmere vinter. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Hva var det jeg ville si? Jo, det var så mye. Det at denne høsten får oss til å tenke på høsten for 71 år siden, da våre egne var på flukt – fratatt det meste av eiendeler og verdighet. At det alltid er noen på flukt i denne verden. Noen flykter for sitt liv, bort fra bomber, og til et Europa der det er demokrati, en relativt greit fordelt velstand og ingen krig akkurat nå. Andre flykter for et bedre liv, mot en drøm om at det skal finnes andre og bedre muligheter i vår verdensdel enn der de kommer fra. Les mer «FROST OG FLUKT: Flyktninger i Europa – kan vi gjøre vinteren varmere?»

Valgår: Min stemme

Det er så mange vis å se verden på. Forblindet, vidsynt, tvisynt.

Det er valgår, og jeg skal stemme. Jeg har avlagt stemme siden jeg fikk stemmerett, sjøl om den partipolitiske perioden min tok slutt omtrent på samme tid som jeg kom over stemmegrensa.

Å se verden gjennom kikkert, periskop, mikroskop, teleskop, kaleidoskop.
Å se verden gjennom kikkert, periskop, mikroskop, teleskop, kaleidoskop. Foto: Hilde Kat.

Noen ganger veit jeg ikke hva jeg skal velge før jeg står bak forhenget og ser på sedlene. Det hender jeg er radikal, andre ganger moderat. Noen ganger velger jeg ideologisk, andre ganger stemmer jeg på sak eller person. Og noen ganger med hjertet. Les mer «Valgår: Min stemme»

Åtte tusen syriske flyktninger til Norge: Hvem trenger hvem?

Ei gruppe flyktninger i Norge ved slutten av 2. verdenskrig, sammen med bygdefolket som tok imot dem og huset dem. (Privat foto).
Ei gruppe flyktninger i Norge ved slutten av 2. verdenskrig, sammen med bygdefolket som tok imot dem og huset dem. (Privat foto).

FLYKTNINGER – TANKER ETTER Å HA LYTTET TIL NOEN ARGUMENT: Kan hende er det et faktum at vi (for det samme antall penger) kunne ha hjulpet mange flere flyktninger fra Syria ved å gi midler via FN enn ved å gi en svært liten brøkdel av de flyktende menneskene plass ved vårt hjemlige bord. Men kanskje er det heller slik som Ole Brumm uttrykker det: Ja takk, begge deler. I alle fall om vi spør Jan Egeland, som kanskje vet noe om å hjelpe flyktninger.

Samtidig er det antakelig også et faktum at mange bygder i grissgrendte strøk i Norge hadde hatt en noe dårligere befolkningsutvikling, var det ikke for bosettinga av flyktninger og asylsøkere, kombinert med arbeidsinnvandring. Kanskje er det ikke slik at vi i Norge er så snille og moralske og korrekte når vi skal ta imot 8000 syriske flyktninger. Kanskje er det heller slik at vi trenger nybyggere i landet vårt? Og at diskusjonene egentlig handler om hvem vi vil ha som nybyggere i distriktene våre?

Les mer «Åtte tusen syriske flyktninger til Norge: Hvem trenger hvem?»

Hærtatte tanker. Krigsbarnas angst.

Vi vokste opp med Krigen. Krigen var ei fortelling uten slutt. Krigen var merker i landskapet, den var et okkuperende språk. Hände hoch. Halt. Verboten.

Krigen var minner som ikke tok slutt, de blei til nattdrømmer som reiv de aldrende krigsbarna ut av søvnen: – Noe vondt er på vei, oppjagede hjerteslag, forvirrede erindringer.

Slik tenker jeg på krigene i dag, på barna som lever i angst og ruiner, de som skal bli framtidas aldrende, med krig dundrende inne i seg, alltid.

Bunkers2

Kanonstilling2

Bildene viser varige krigsminner fra Øst-Finnmark.
Foto: Hilde Kat. Eriksen

Utdanning – hvorfor det? Om å finne en jobb som passer deg.

La det først være sagt: At jeg skulle ta høgere utdanning var forventa av meg. Men veien fram mot sjøl å ha tru på at akademisk skolering var noe for meg, gikk via en garnbutikk.

Foto: Sissel H. Eriksen
Gymnasiast. Foto: Sissel H. Eriksen

Knapt fylt femten kom jeg ut av ungdomsskolen med middelhavsfarerens vitnemål i veska. Alt jevnt godt, men ingen særdeles gode resultat.  Likevel nok til å komme inn på det gamle ”landsgymnaset”, der Godt ikke var godt nok (noen husker den gamle karakterskalaen). Vidaregåande skule het det da jeg kom dit – medbrakt en grønnmalt eplekasse fylt med bøker og småting for tre års internatliv.

Les mer «Utdanning – hvorfor det? Om å finne en jobb som passer deg.»

Vi som blei fornorska

logominigroenn”Språkåret 2013 skal bli ei raus feiring av språklege skilnader og mangfald”. Sitat frå Språkåret.

Mange språk har blitt oss til del her i Nord-Norge. I tillegg til norsk finnes flere samiske språk og dialekter, og også ulike nyanser av finsk og kvensk. Men etter hvert har det norske språket blitt førstespråk også i mange familier der besteforeldre, oldeforeldre eller tippoldeforeldre har hatt andre morsmål. Årsakene er mangslungne. Vi kan peike på myndighetenes fornorskningsarbeid som foregikk over en lang periode, fra siste delen av 1800-tallet fram til etterkrigstida. Les mer «Vi som blei fornorska»