«E det sånt dokker gjør sørpå?»

Spørsmålet ligger i munnhula, det glir nærmere og nærmere åpninga der framme.

Jeg er på sommerens cruise-reise. I ei heil uke har jeg gleda meg, forestilt meg interiøret om bord, kunsten på veggene, jeg har tenkt på de fredelige timene med blikket mot havflata. Når jeg løfter blikket vil jeg se små grupper av hus langs landet, åser, fjell og himmel, eller tåke, låge skyer, regn. Les mer ««E det sånt dokker gjør sørpå?»»

Hærtatte tanker. Krigsbarnas angst.

Vi vokste opp med Krigen. Krigen var ei fortelling uten slutt. Krigen var merker i landskapet, den var et okkuperende språk. Hände hoch. Halt. Verboten.

Krigen var minner som ikke tok slutt, de blei til nattdrømmer som reiv de aldrende krigsbarna ut av søvnen: – Noe vondt er på vei, oppjagede hjerteslag, forvirrede erindringer.

Slik tenker jeg på krigene i dag, på barna som lever i angst og ruiner, de som skal bli framtidas aldrende, med krig dundrende inne i seg, alltid.

Bunkers2

Kanonstilling2

Bildene viser varige krigsminner fra Øst-Finnmark.
Foto: Hilde Kat. Eriksen

«Hevonen on hest» fikk novellepremie

Novella ”Hevonen on hest” fikk 1. premie i klassen 25+ i den kvenske avisa Ruijan Kaiku sin novellekonkurranse 2014. Teksten er trykt i papiravisa til Ruijan Kaiku, 23. mars 2015, sammen med et intervju med skribenten Hilde Kat. Eriksen.  ”Hevonen on hest” er også publisert i denne bloggposten. Klassen for skribenter yngre enn 25 år blei vunnet av Aili M. Eriksen fra Porsanger.

Kven
Foto: Heidi Nilima Monsen, Ruijan Kaiku.

Hevonen on hest

Fisken sto stille i strømmen, slo sakte med sporden. Småsteinene Norma lot falle ned fra rekkverket laga små hull i vannhinna før de forsvant.

Ei kvinne drog inn nylonsnøret, snella knatra. Hun gikk langsomt inn til bredden, vannet så ut til å klemme seg fast omkring beina hennes, holde henne tilbake. Oppe av vatnet bretta hun vaderne ned, og tok fram tobakkspungen. Hun rulla en røyk, så kleiv hun oppover mellom steinene og opp på brua. Norma venta. Så kom overhøvlinga. Les mer ««Hevonen on hest» fikk novellepremie»

Framtidslandet i norr: «På disponentens tid – Hjalmar Lundbohms syn på samer och tornedalingar» av Kurt V. Persson

I desember 2013 kom boka På disponentens tid ut i Luleå. Boka er den første i en serie fra Tornedalica forlag, med gruvevirksomhet i Norrbotten som tema.

disponentenweb

Målsetninga med utgivelsene er å prøve å gi et annet perspektiv på historia fra den tida gruvevirksomheta i området starta opp. ”Framtidslandet i norr” var en betegnelse utvikingsoptimistene gav dette ressursrike området lengst nord i Sverige på slutten av 1800-tallet, da industrialiseringa av regionen åpnet veien for vitenskapsfolk og turister. Les mer «Framtidslandet i norr: «På disponentens tid – Hjalmar Lundbohms syn på samer och tornedalingar» av Kurt V. Persson»

Tørrfiskprodusentar med operahus. Querini-operaen på Røst

For oss turistar som ikkje er fiskarar eller fiske-arbeidarar, så byr Røst i Lofoten mellom anna på sykling og sjømat, og båttur til Skomvær fyr. Sist sommar var der jamvel opera. Framsyninga bygg på beretninga til venetianaren og sjøfararen Pietro Querini, som rak på land der ute i 1432.

Røst i Lofoten. Sommartomme hjellar så langt ein ser i det flate landskapet. Foto: Hilde Kat. Eriksen
Røst i Lofoten. Sommartomme hjellar så langt ein ser i det flate landskapet. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Det var elles svært mange journalistar på Røst i løpet av dei hektiske operadagane. Til og med drosjesjåføren viste seg å vere journalist. Der var og fleire galleri, pubar og restaurantar, men dagen etter siste operaframsyning var det shut down dei fleste stadene, grunna rein utmatting. Berre bryggehotellet og fiskarheimen Havly heldt koken. Les mer «Tørrfiskprodusentar med operahus. Querini-operaen på Røst»

Et rikt liv, uten skam. Om Hans Kristian Eriksen

Allehelgensdag 2014: Sist sommer gikk far min bort. Han var en mann som ikke skamma seg over bakgrunnen sin. Han hadde ingenting å skamme seg over.

hakre

Begge foreldrene hans hadde ei helse som gav dem ekstra utfordringer, og tida de levde i var knager, men de hadde omsorgsevne nok. De eide ikke nåla i veggen. De eide heller ikke veggen nåla kunne stått i. Men de eide tilstrekkelig med kunnskap, utholdenhet og styrke til å bringe ni barn gjennom barndommen og inn i voksenlivet.

«Vi var de fattigste, men vi var de reineste», sa ei av tantene mine. Det var ikke evnene det mankert på, det var økonomien. De var ikke aleine om det. Far min og søsknene var født på 1920- og 30-tallet, i det lille fiskeværet Indre Kiberg ved Varangerfjorden. Det var depresjonstid i verden, og snart skulle en verdenskrig falle ned over dem. Det var knapt for alle i været. Rik eller fattig er man i forhold til de man sammenligner seg med. De andre, rundt deg. Les mer «Et rikt liv, uten skam. Om Hans Kristian Eriksen»