BOK: Ekko av en ung seilas

BOK På livets hav litenAnne Sofie Balteskard
«På livets hav.
Ekko av Anne-Sophies verden»
Illustrasjoner: Siv Storøy
Angelica forlag 2016
Innbundet, 143 sider
Anmeldt av Hilde Kat. Eriksen
Nordnorsk Magasin 2-2017

En fin liten bok kom ut her nord i fjor. Det var Anne Sofie Balteskards beretning «På livets hav. Ekko av Anne-Sophies verden», som er levert uten sjangerbenevnelse. Når jeg kom i gang med lesinga, viste det seg at dette er en barndomsskildring fra Sør-Troms på midten av 1940-tallet. Omdreiningspunktet er hverdagsliv kombinert med den forunderlige tankeverdenen til ei lita jente, som er i alderen to til seks år underveis i historia.

Skrivestilen er lettlest, med en underliggende humor. Synsvinkelen ligger for det meste hos barnet, den vesle jenta. Bare her og der slipper den voksne kvinna igjennom med sine kommentarer og oppsummerende etterpåklokskap.

Jenta har en storebror som heter Hans, og så er det mamma som er lærerinne og pappa ”som har trygdekassen”. Det myldrer av tanter og onkler, et og annet søskenbarn og et utvalg andre bygdefolk. I tillegg er dukka Gullhår (Tullhår, Ullhår) viktig i de første kapitlene, der en del ting projiseres over på henne: ”ho Gullhår skal lugges”.

Boka er finest når fortellinga knyttes til konkrete scener. Noen steder velger forfatteren en mer oppsummerende stil, kanskje for å få fortalt leseren så mye som mulig om det gjeldende tema. Et døme på dette er kapitlet ”I gammelfjøsen”, som i stor grad forteller generelt om husdyrene og fjøsen. Men også her er det viktige scener, for eksempel er det nå jentungen får en grunnleggende oppfatning om at fødsel er farlig, etter å ha bivånet en dramatisk lamming med mye blod og fatalt utfall.

Språklig sett er det en glede for en leser fra samme dialektområde å lese disse 24 kapitlene som boka er satt sammen av. Skildringene er utført i et uklanderlig bokmål, med enkelte dialektnære trekk (t.d. foranstilt pronomen: han Hans, ho Liv). Replikkene er levende, lette i tonen og morsomme, de er framført på dialekt og dialekten er ikke forklart eller fortolket for ukyndige lesere fra andre områder.

Et døme kan være ”Når det er mye snø, kommer han pappa etter oss hos ho Elen-tante” (s. 29), der ”å komme etter” brukes i betydninga ”å hente”. Mammaen i historia ”skoler” (s. 22), og slik skjønner vi at hun er lærerinne. Skjønt, da et par søskenbarn sier: ”Et par meter under havoverflata”, så lurer jeg litt på om ungene på kysten sa slikt som ”havoverflata” på 1940-tallet?

Her er noen nydelige kapitler, for eksempel ”Veien den var lang”, om fireåringen som på lørdagen tasser i forveien på luggene halvanna mil heimover fra ei av bygdene der mora ”skoler”. Vi er virkelig med inne i tankene og i opplevelsene jenta har på heimveien.

Kapitlene er supplert med monokrome illustrasjoner, dette er tilsynelatende foto av landskap eller interiører, med figurer der proporsjonene er ute av likevekt. Illustrasjonene bygger opp under jentungens livsbetraktninger og den varme humoren som gjennomsyrer fortellingene.

Boktittelen På livets hav spiller på salmen ”Jeg er en seiler på livets hav, /på tidens skiftende bølge” (Henry A. Tandberg). Undertittelen Ekko av Anne-Sophies verden peker blant annet mot Jostein Gaarders «Sofies verden», og etter å ha lest epilogen ser jeg at dette også er bokas sjangerbenevnelse: Ekko fra en barndom.

Advertisements

One thought on “BOK: Ekko av en ung seilas

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s