De nordlige hagenes historie. En omtale av boka «Hager mot nord. Nytte og nytelse gjennom tre århundrer»

OKTOBER 2016 – BOKMELDING: Et omfattende arbeid er lagt ned i den kulturhistoriske boka Hager mot nord. Nytte og nytelse gjennom tre århundrer. Boka er bygd opp av tretten artikler som spenner vidt tematisk og som til sammen forteller en god del av historia til de nordnorske hagene de siste tre hundreårene. En av ambisjonene med verket har vært å sette ”brokker av hagehistorie i nord” i en større sammenheng. Målet har vært å presentere forskningsbasert materiale både for folk med faginteresse og for et allment publikum, og bidra til å gjøre nordnorsk hagetradisjon til et eget forskningsfelt.

Artiklene er skrevet av de tre redaktørene samt Karsten Jørgensen, Annegreth Dietze-Schirdewahn, Brynhild Mørkved og Sunniva Skålnes, alle med relevant akademisk bakgrunn innen fagfelt som arkitektur, kunstvitenskap, botanikk, landskaps-arkitektur og historie. Ved hver artikkel er det plassert et sammendrag på engelsk, og bak i boka finnes ei liste over planter nevnt i artiklene. Bildematerialet og bildetekstene (på norsk og engelsk) er et interessant og godt supplement til tekstene i boka, og de bidrar til å gjøre artiklene allment lesbare.

Presentasjonen varierer, men stoffet er generelt velskrevet og temaene er varierte. Noen artikler er mer vitenskapelige i formen enn andre. For den allmenne leser er nok stoffet mest lesbart når det konkretiseres til å handle om navngitte personers hageinnsats eller når enkelte hager omtales spesielt. Vi får lese fine beretninger om professor Schübelers entusiastiske samarbeid med enkeltpersoner med forsøkshager spredt rundt i landsdelen, og om lærer Severin Ytreberg som drivkraft i nordnorsk hagebruk, samt prester og prestefruer og andres arbeid for å utvikle nordlige hager og prøve ut vekstevnen til ulike planter på breddegrader langt nord. Her er også interessante artikler som handler om for eksempel hagene på fortidas prestegårder, hvordan handelsstedshagene lånte stiltrekk fra Europa, den gamle folkelige hagen, landstedshager i det gamle Tromsø, en park i Hammerfest og en i Mosjøen rundt 1900, om krigsgravsteder i Nordland, dagens (samiske) hager i Kauokeino, og om universitetsområdet i Tromsø.

Denne boka, som tar mål av seg til å fortelle om hager fra alle lag av befolkninga i den nordlige landsdelen gjennom 300 år, blant annet i en sosial sammenheng, mangler i alle fall et perspektiv: Den urbane byhagen. Ikke minst hvordan bybefolkninga i landsdelen har skapt seg hager i/ved bygårder og de siste femti årene også i/ved blokker, terrasseblokker og andre typer borettslag. Denne blandinga av balkonghager, utnytting av små ”privatiserte” stykker i uteområdet og ikke minst de dugnadsdrevne felleshagene må jo være et spennende tema for en hageforsker å se på i Nord-Norge. Kanskje kunne også institusjonshager vært behandlet? Dette er tema jeg gjerne skulle sett var tatt med i dette solide og omfattende verket.

—

Ingebjørg Hage, Elin Haugdal og Sveinulf Hegstad (red.)
«Hager mot nord. Nytte og nytelse gjennom tre århundrer»
Sakprosa, 441 s, fotoillustrert
Orkana Akademisk 2015

—

Meldt av Hilde Katrine Eriksen

—