Om kvenfolket og kulturen. Omtale av Reidun Mellems bok «Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten»

SEPTEMBER 2016 – BOKMELDING: Forfatteren Reidun Mellem har skrevet ei fin og viktig bok om det kvenske og finske folket ved Ishavet. Forfatteren har skrevet flere bøker, blant annet med historiske tema om krigstid og om kvener og i tillegg ei diktsamling (som har vært anmeldt her i en tidligere utgave). I arbeidet med boka Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten har forfatteren hatt støtte og oppfølging fra Terje Aronsen ved Kvensk Institutt i Børselv.

De ti kapitlene handler om vandringa mot kysten, om saunakulturen, kosthold og klesskikker, det finske morsmålet, om mottakelsen i Norge, der kvenene og innvandra finlendere etter hvert kom til å bli sett på som en sikkerhetsrisiko, om kvensk kultur og kvenske symboler og om etnopolitisk arbeid. I tillegg til disse historiske og faktabaserte kapitlene har Mellem fletta inn ”tillegg” som hun kaller det. Det er dikt og utdrag fra fortellinger som forteller om kvenkultur og kystkultur, og det er egne barndomsminner. Dette fungerer ryddig og fint.

I kapitlet ”Kvensk symbolsanking” forteller hun om hvordan det har vært viktig å vise seg fram i det norske samfunnet, men samtidig hvordan mye av den fysiske kulturarven gikk tapt under tvangsevakueringa og nedbrenninga av Nord-Troms og Finnmark den siste krigsvinteren. Til erstatning finnes den en viktig fotografisk arv som kan dokumentere den kvenske kulturen, fra fotografer som Samuli Paulaharju, Ellisif Wessel og Kåre Kivijärvi. Siden er det store kvenmonumentet i Vadsø kommet til (laget av Ensio Säppanen) og egne organisasjoner for kvener og finskættede. Sist, men ikke minst, en egen kvendrakt er blitt konstruert (blant annet på bakgrunn av gamle fotografi) og tatt i bruk.

Avsutningskapitlet heter ”Rettferd for kvenfolket”, og her gir forfatteren klart uttrykk for sitt ståsted og sine synspunkt hva angår behandlinga av den kvensk/finske minoriteten nord i Norge. Kapitlet inneholder en punktvis gjennomgang av stoda for det kvenpolitiske arbeidet, med fokus på slikt som kvenskundervisning i skolen (3 timer pr uke lengst nord i landet i dag), drømmen om et framtidig kvensk kulturfond, (den manglende) gjennomføringa av FN-resolusjoner for minoriteter i Norge, rom for kvenske saker i massemedia (kvensk avis med ti utgaver i året og 12 minutters radiosending pr uke i dag) og kvensk deltaking i utforming av politikk som angår kvener. Til slutt oppsummerer hun det hun kaller ”sperresteiner”, tiltak som må gjennomføres for å klare å ta vare på kvensk kultur og språk.

Mellem viser også fram merkesteiner som er nådd, slik som opprettinga av Kvensk Institutt i Børselv/ Pyssyjoki i Porsanger, Halti Kvenkultursenter i Nordreisa, Storfjord Språksenter i Skibotn og Ruija kvenmuseum i Vadsø. Hun nevner også kulturformidling som flere kvenske sanggrupper, Paaskiviiko i Nord-Troms og Kipparifestivalen i Børselv.

Boka byr på god kunnskap for de som måtte være interessert i å vite mer om dette finskættede folket i nord, og bak i boka er det ei litteraturliste som kan hjelpe interesserte lesere til å fordype seg videre i kunnskapen om kvenfolket.

—

Reidun Mellem
«Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten»
Ruija forlag, 2016
Sakprosa, innbundet, 106 sider

—

Meldt av Hilde Katrine Eriksen

—

Boka er gitt ut av Ruija Forlag AS, som også eier den kvenske avisa Ruijan Kaiku.