Titingtanka på titingvinga

Liv Berntine Saltnes (1948) debuterte med ei lita diktsamling høsten 2015. Hun kommer opprinnelig fra Kvænangen i Nord-Troms, og har bodd i Tromsø og Nordreisa i sitt voksne liv. Det er Poetica Forlag i Tromsdalen som har gitt ut diktheftet til Saltnes: «Titingtanka». Poeten Helge Stangnes står bak det lille forlaget.

Titingtanka2

Dikterspråket sitt har Liv Berntine Saltnes latt preges av sin egen Nord-Troms-bakgrunn. Hun skriver bokmål med dialektpreg, og også ordvalg og bildebruk er farget av levemåter og talemåter i nord. Saltnes mestrer formatet hun har tatt i bruk, dikt med bundet form, faste rytmer og enderim. Det halter ikke, men flyter i fin rytme.

«Som løfta på titingvinga/ sveve titingtanka omkring. / Dem tar ikke driftige svinga, allikevel får dem til ting», skriver hun, som ikke tar de store ordene i sin penn. Og om noen skulle lure: En titing er en småfugl. Rett og slett.

Diktene handler om årstider, om naturen med blomster, fugler og trær. Og så handler de om livet vårt som mennesker, og minner fra en oppvekst mellom hav og fjell. Innholdet i boka er delt inn i fire bolker, med fem-seks dikt i hver bolk: ”Når lauvet gløder”, ”Vi står han av”, ”Gje mæ juni” og ”Hos oss” heter bolkene.

I tillegg kommer diktet ”I dorgefart”, som er trykt bak på bokheftet, på et vakkert foto av en roende kvinne. Bildet er tatt av Truls Melbye Tiller. Det også en veldig fin forside på samlinga, en liten og rødfarget grafisk titing på en kvist.

I diktet ”Ungdomsminne” henter dikterinna fram noe jeg ikke har sett for mye av i denne sjangeren, det er minner og erfaringer fra et ung-jenteliv på nittensekstitallet settes på rim her:

”Krøll’nåle, Yaxa og Sans Egal,
truten så rø’ som et stoppsignal,
underskjørt stiva i sukkervann,
ny sommarkjole og hjerter i brann,
høg-tupert såte og tonnevis med ’Spray’,
Elvis på spellar’n med ’Blue Hawai’.”

Dette liker jeg, det er noe forfriskende med disse detaljene, et tidsbilde som forteller om et bygdeliv helt på høyde med livet til andre ungdommer helt andre steder, enten det var i Pajala, ved Mjøsa, i Kvenangen eller kanskje til og med i Amerika …

Så avslutter jeg med siste strofe i diktet ”Perlemor”, et lite sannhetsord:

”År etter år dannes lag på lag
som dekker de skarpe kanter.
Snart er det glemt, det du strir med i dag,
skjult under prelemors-skimrende lag.
Likevel har du i minne:
Sandkornet finnes – der inne.”

Liv Berntine Saltnes
«Titingtanka. Viser og dikt»
Poetica Forlag 2015
Heftet, 31 sider
Omtalt av Hilde Kat. Eriksen
Nordnorsk Magasin 3-4 2015

 

Advertisements

3 thoughts on “Titingtanka på titingvinga

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s