REISEBREV FRA NHA TRANG 2015: Den tynne lille mannen ved siden av meg drar opp bukseleggen og legger den ene foten over den andre. Det er en protese. Vi spør «Krigen?» og han bekrefter. Så legger han hendene sammen foran seg, med fingerspissene opp, og bukker lett. Jeg gjør det samme. Noen minutt seinere går vi ut i regnet igjen, og den lille mannen med de olivengrønne klærne og den kunstige foten sitter småduppende igjen i park-paviljongen sammen med noen østeuropeiske ungdommer som har «døgna» og ikke helt har avslutta festen enda.
Det var bare noen lette regndråper i lufta da vi forlot hotellet for et kvarter sida, men folk rund oss stilte seg under markiser og i døråpninger, eller dro en regnponsjo over hodet. Nå veit vi hvorfor. Det auser ned, rett og slett. Vi er ute på morgentrimturen, turen både lokale innbyggere og en god del turister begir seg ut på hver morgen ved soloppgang. En halvtime eller to med rask gange langs stranda og kanskje noen øvelser i parken, avslutta med en svømmetur i havet før sola får varma opp lufta så mye at trening ikke er en gangbar aktivitet.
I dag møter vi bare et par mennesker spaserende under paraplyene sine, eller med tøy og bøy mellom søylene i en paviljong. På en vanlig dag er det liv og allehånde aktiviteter rundt oss på den tidlige morgenturen. Folk som går eller løper på promenaden, unge menn som spiller volleyball og badminton i sanda, grupper som driver med yoga eller tai chi på stranda, en liten flokk med kvinner danser i en av paviljongene (med medbrakt dansemusikk), noen spiller badminton på en liten bane eller trener iherdig på trimapparatene som er plassert utover mellom skulpturene i parken. Alt akkompagnert av musikk fra det offentlige høyttaleranlegget fra 5.30 til 6.30 på hverdagene.
I dette flere kilometer lange utendørs, offentlige og gratis tilgjengelige treningsstudioet kan alle finne sin plass, bestemødre i badeklær, hippe unge mennesker i tettsittende treningsutstyr, spaserende folk i buksedrakt, mannlige muskelbunter i speedo-badebukse – og vi, turistene i shorts og sandaler. En dag ser vi et brudepar nede ved havet, sammen med en fotograf venter de på at sola skal komme opp over øya sørøst for byen. Og hver morgen – i oppholdsvær – holder et kompani kvinner med like T-skjorter og røde vifter en oppvisning i hjørnet på den store byplassen.
Men ikke i dag. Denne søndagsmorgenen er det bare turister som ikke vet sitt eget beste som vandrer regnvåte langs stranda – uten så mye som en ponsjo eller paraply mot været, samt en og annen partyungdom som ikke er klar for å avslutte lørdagsnatta riktig enda.
Hildekatblog 