Velstanden vokser og rottene rømmer i byen Nha Trang, Vietnam

REISEBREV FRA VIETNAM 2015: I byen Nha Trang oppgraderes standarden og velstanden øker. Turismen bidrar, good for business. Høye hotellbygninger vokser opp, den ene rager over den andre bortover langs hovedgata ovenfor badestranda. De flotteste og høyeste hotellene kaster ettermiddagsskyggene sine ned over den nordre delen av stranda. Her i skyggen bader mange lokale kvinner, mens grupper av menn huker seg ned og spiller brettspill og domino på hellelagte små plasser ved strandpromenaden.

Det er nesten ikke rotter å se lenger om kveldene, renovasjonssystemet ser ut til å være i endring. Fortsatt legger alle avfallet sitt på fortauskanten eller i rennesteinen når kvelden kommer, og fortsatt kommer kvinner og menn i kjeledress, munnbind og hansker med handvognene sine og soper opp søpla. Men nå ligger det meste i poser eller sekker av plast, og rottene løper ikke mellom føttene dine i halvmørket. – Kanskje både fordi matrester og avfall er pakket inn og fordi turistgatene er godt opplyste.

Langs strandlinja ligger den åpne og vakre skulpturparken – der byfolket trener ivrig om morgenen og kvelden.

• Les om trening ved soloppgang i et annet av reisebrevene fra Nha Trang.

I tillegg finner vi også noe kalt «Central Park» her, som nå også bærer Gorkis navn: «Imeni Gorkovo». Innenfor høge gjerder slynger smale svømmebasseng seg mellom solstoler, små barer og romantiske broer. Her er en russisk restaurant som spiller russisk musikk fleire kvelder i uka og i helgene er det russisk dans. Det er ikke lov til å nyte medbrakt her, og det ser ikke ut til å være bermen som soler seg på bassengkantene. Vi gjetter på at det står russiske investorer bak parken slik den ser ut i dag.

• Les mer om den russiske turismen i Nha Trang i et annet av mine reisebrev. 

Drikkekulturen i denne byen ser ut til å være endret siden sist vi var her. Nå dør ikke utelivet hen klokka 22.00, mange utesteder har åpent 24 timer i døgnet. Midt på dagen i helga ser vi kvite mannlige turister vandrer langs hovedgata iført bare en liten shorts, sandaler og ei flaske med sprit – og en mage som rommer ganske mye av sorten. Men man behøver ikke henge med de halvnakne, flamberte. Oppe i turistgatene er folk litt mindre nakne. Og havner vi utenfor turiststrøket, kan vi finne gater der klesvasken henger på balkonger og tak og på stativ på fortauene hver søndag, og kvinner i buksedrakt og stråhatter bærer skrepper og kurver på bærestang over skuldra.

Vi vandrer videre til det som knapt finnes igjen av det fattigste strøket i denne byen, fiskerlandsbyen ved elva. For noen få år siden levde mange mennesker her under slumlignende forhold. Nå har myndighetene flytta neste alle vekk herfra og fjerna så godt som alt av landsbyen. De som måtte flytte har visstnok fått en form for kompensasjon eller støtte fra myndighetene, og nye boliger i andre enden av byen. Forhåpentligvis har de nytt godt av velstandsveksten i byen.

For sju år siden vakte vi oppsikt og ståhei når vi gikk forbi fiskerlandsbyen. I dag er det få hus og mennesker tilbake her, men de som er igjen skaper seg en levevei. Under utstrakte presenninger på sørsida av elva finner vi små gateutsalg med mat og drikke. Her erstattes nå landsbyen med en kjempekoloss av ei bygning, som skal romme alskens luksus når den står ferdig. Blir det sagt.

Rett borte i gata ligger de fineste hotellene, med nye, fine kjøpesentre innendørs, med klokker, smykker, vesker, vietnamesisk klesdesign og bambusprodukter. Ved siden av de store hotellene og i de tetteste turistgatene er det dukket opp små markedsplasser med suvenirer, alt dette som før var samlet i et sentralt marked oppe i byen.

En ting er ikke forandret, enda. Fortauene inne i gatenettet i bykjerna kan ikke brukes til å gå på. På fortauene setter man fra seg ting, eller sitter der sjøl. Mopeder, hengekøyer, fruktboder eller glassdisker med nygrilla kjøtt og fisk – grillet på stedet. Vi smyger oss inn og ut mellom mennesker, parkerte biler, gravearbeid, rekker med mopeder, sykler, aggregater og potteplanter. Noen ganger er vi midt ute i gata for å komme oss forbi parkerte busser, drosjer og privatbiler, andre ganger er vi innom fortauet mellom bittesmå hunder, bur med mørke fugler med gule nebb, stativ med hatter og badeklær (som i alle badebyer), skilt med russisk tekst som tilbyr blind massasje, valutaveksling, spa, manikyr og ekskursjoner, uniformerte menn sittende på plaststoler, og en og annen søppelkasse.