Vi vokste opp med Krigen. Krigen var ei fortelling uten slutt. Krigen var merker i landskapet, den var et okkuperende språk. Hände hoch. Halt. Verboten.
Krigen var minner som ikke tok slutt, de blei til nattdrømmer som reiv de aldrende krigsbarna ut av søvnen: – Noe vondt er på vei, oppjagede hjerteslag, forvirrede erindringer.
Slik tenker jeg på krigene i dag, på barna som lever i angst og ruiner, de som skal bli framtidas aldrende, med krig dundrende inne i seg, alltid.
Bildene viser varige krigsminner fra Øst-Finnmark.
Foto: Hilde Kat. Eriksen
Hildekatblog 