Boka TomArent har en hjerneskade er utstyrt som ei barnebok, med stor skrift, korte linjer og flotte, fargerike illustrasjoner. I baksideteksten presiseres det at boka er ment for store barn og voksne lesere.
Magne Domantrener Skåden
TomArent har en hjerneskade
Skánid Girjie 2013, 71 s.
Illustrert av Solfrid Fjellaksel Pedersen
I boka TomArent har en hjerneskade fortelles det om barn med hjerneskade, og det fortelles om søsken, foreldre, lærere og klassekamerater til hjerneskadde barn. Dette er godt utført, handlinga er satt inn i en konkret sammenheng og i hovedsak knytta til en navnløs klassekamerat av TomArent.
Forfatteren Magne Domantrener Skåden har gitt ut en rekke bøker tidligere, både dokumentarbøker om livet som hjerneskadet, og skjønnlitterære bøker: fabler, noveller og fortellinger. Jeg har ikke lest alt denne produktive forfatteren har skrevet, men jeg er fasinert av den verden han skaper i novellene sine.
Boka om TomArent skiller fra de fortellingene jeg tidligere har lest av ham. Jeg tror det skyldes delvis at figuren TomArent egentlig ikke er med i fortellinga, han er en biperson som personene i boka forteller om. Og det kan skyldes at det har vært velmenende konsulenter med i prosessen, for å gjøre innholdet pedagogisk og opplærende for leserne.
Slik sett handler boka ikke om å leve med hjerneskade, men om å leve med noen som har hjerneskade. Hvilket også er hensikten, i følge baksideteksten. Viktig, og gjennomført. Men jeg savner litt av forfatterens egen penn i denne boka.
Tekst ©Hilde Kat. Eriksen
Nordnorsk Magasin 2-2014
Hildekatblog 