Mandag 13. januar. Klokka 08.50 har jeg time hos tannpleieren. Oppdager at jeg har beregna feil avgangstid fra heimen. Må ta en buss som går 15 minutt før planlagt. Det er to minutt til. Jeg rekker det akkurat. Bussen forsinkes 10 minutt på turen. Jeg rekker tannpleiertimen akkurat. Tannpleieren strekker meg opp fordi jeg ikke bruker riktig type tanntråd. Jeg drar kortet, og rekker akkurat å kaste meg på bussen tilbake.
Bussen går i feil retning. Jeg havner på flyplassen. Jeg skulle ikke til flyplassen. Det dukker opp en buss i motsatt retning. Jeg rekker den akkurat. Den går til Universitetet. Ah, dit skal jeg jo, til bokhandelen Akademisk Kvarter for å høste inn pensumlitteratur for semesterets ledelses-studier (MBA). Pensumlista er på 10 punkt. + 5 punkt til. + Et punkt jeg driter i. Kommer uansett helt sikkert ikke til å rekke å lese ”Regresjonsanalyse for samfunnsvitere”. Sjøl om professoren har understreket at ALT SKAL LESES.
En kjekk ansatt kan pensumlista mi utenat, og plukker fram bøkene på null tid. Endatil er han helt på eget initiativ oppriktig medfølende på grunn av det kolossale omfanget av stoff man skal fordype seg i dette semesteret – i tillegg til jobb. Jeg sleper boktårnet til disken, og bøkene blir slått inn. Jeg drar betalingskortet nok en gang. Det avvises. Det koster å studere. Coops Mastercard kommer heldigvis hendig til nytte, og jeg får pensum utlevert i en bærepose av plast.
Stikker innom Coop på vei heim for å oppjustere innholdet i kjøleskapet (takk Coop, for Mastercard). I det jeg løfter pensum ut av handlevogna ryker handtaket på posen. Så ryker det andre handtaket. Finnes Coop, finnes råd. Og flere poser.
Endatil går heisen, og jeg slipper å dra posene opp alle trappene i terassekomplekset vårt. Jeg kommer ut av heishuset på Plan 6, og finner en nabo stående ved postkassen sin, bevæpnet med et stort skrujern. Hun går til angrep i postkassens indre. Posten er frosset fast.
Jeg ankommer heimekontoret kl 10.50 og kan starte studiene. Første bok heter ”Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre.” Jeg er i gang.
©Hilde Kat. Eriksen
13. januar 2014
Hildekatblog 
Morsomt! Og ALT du rakk/rekker 🙂
Det gjenstår enda å se hvor mye jeg kommer til å rekke … 🙂