Gjennom språkets vindu

Han slår om fra brei skotsk aksent til ”posh accent” umiddelbart. Signalet jeg gav var å svare ”Hi” på hans ”Heya”, et svar innlært lenge før jeg landet her.

Glad er jeg for kassaguttens språklige fleksibilitet. Nettopp sto jeg bak forrige kunde og hørte ham legge den skotske breisida til mens han snakka med henne. Ikke at jeg forsto så mange av ordene som ble vekslet mellom dem.

Etter mer enn sju måneder i dette landet er jeg ennå en språklig utlending i det muntlige, skotske landskapet, til tross for at jeg i utseende og klesdrakt ikke skiller meg fra den jevne, dagligdagse skotte, og uansett hvor nær vi kulturelt sett står hverandre. Fortsatt velger jeg ”nikk-og-smil” når lokale folk legger ut om … et eller annet… som jeg ikke helt forstår hva er.

Familiens yngste, fjortisen, seiler flytende av gårde på denne særegne varianten av det engelske språket – som faktisk inneholder mye norsk. Hjernen min er en generasjon eldre, den er ikke opplært til å gjenkjenne disse gamle ordene og vokalene og konsonantene som uttales nærmere min norske dialekt enn dronningens engelsk.

Hvordan lærer vi å forstå og uttrykke oss på et annet språk?

Jeg kunne godt ha svart ”Heya”.  Det er jo som i min egen, norske dialekt: – Heia!
Men min voksne hjerne jobber seint, og ordene som kommer ut likner de ordene som engelsklærerne mine forsøkte å lære meg fra jeg var ni til jeg var seksten. Kanskje hadde jeg forstått mer av det jeg hører, dersom jeg sjøl snakket med skotsk aksent? Hvordan lærer vi å forstå og uttrykke oss på et annet språk?

Tekst og foto: © Hilde Kat. Eriksen